Lovende resultater
Siden 1999 er det publisert et lite knippe randomiserte studier av trening hos hjertetransplanterte pasienter (4) – (8) som alle viser en statistisk signifikant bedring i oksygenopptak blant dem som trener, men fortsatt langt fra forventet nivå hos friske (60 – 70 % av forventet). Disse studiene har til felles at treningsintervensjonen har vært kondisjonstrening med moderat intensitet, det vil si 60 – 70 % av maksimalt oksygenopptak.
De siste årene har det vært forsket mye på ulike treningsprinsipper, og høyintensiv intervalltrening har vist seg å være en svært effektiv treningsmetode hos friske, pasienter med metabolsk syndrom og pasienter med kransåresykdom og hjertesvikt (3, 9), idet maksimalt surstoffopptak bedres vesentlig i forhold til ved moderat trening. Siden 2009 er det publisert tre studier av høyintensiv intervalltrening hos hjertetransplanterte, der alle viste overlegne resultater sammenliknet med kontrollgrupper og hva som tidligere er vist ved annen type trening (10) – (12). Ingen av studiene har rapportert om uønskede hendelser i forbindelse med den intensive treningen.
En av disse studiene gjennomførte vi ved Rikshospitalet (12). Vi inkluderte 52 hjertetransplanterte pasienter fra hele landet i forbindelse med ordinær årskontroll. Deltakerne ble randomisert til intervalltrening eller kontrollgruppe. Kontrollgruppen forpliktet seg ikke til noen spesifikk treningsintervensjon, men skulle fortsette «som vanlig». Intervallgruppen forpliktet seg til trening sammen med fysioterapeut etter et fast program (3 × 8 uker) som var fordelt over ett år fra oppstart. Deltakerne i begge grupper var relativt spreke hjertetransplanterte (oksygenopptak på ca. 80 % av forventet hos friske) med et velfungerende transplantat og god livskvalitet. Intervalltreningen besto av økter med ti minutters oppvarming etterfulgt av fire fire minutters intervalldrag med en gjennomsnittlig gjennomført intensitet på 91,5 % av maksimalpuls. I løpet av året gjennomførte deltakerne gjennomsnittlig 69 intervalløkter hver, pluss en del egentrening.
Etter endt treningsintervensjon kunne vi dokumentere signifikante forbedringer i intervallgruppen sammenliknet med kontrollgruppen (12, 13): Bedre oksygenopptak/bedre kondisjon, økt utholdende muskelstyrke, bedre skåring på livskvalitet og redusert progresjon av vaskulopati (en spesiell form for arteriosklerose i kransarteriene hos hjertetransplanterte pasienter).