Leger og trafikksikkerhet – erfaringer fra Møre og Romsdal

Cato Innerdal Om forfatteren
Artikkel

Jørg Mørland påpeker i sin kommentarartikkel om veitrafikkulykker i Tidsskriftet nr. 14/2013 (1) at helsepersonell spiller en viktig rolle i å forebygge trafikkulykker.

I den forbindelse vil jeg dele noen erfaringer vi har gjort oss i Møre og Romsdal. Sommeren 2010 publiserte Helsedirektoratet nye retningslinjer for helsekrav til førerkort. I etterkant økte antall henvendelser til Fylkesmannen om regelverket, og mange leger ønsket kurs om temaet.

Våren 2011 ble det avholdt to kurs beregnet på fastleger og sykehusleger i fylket. Totalt 130 leger møtte opp. Etter kurset opplevde Fylkesmannen en dramatisk økning i antall saker hvor leger meldte fra om personer som ble vurdert til ikke å fylle de helsemessige kravene for å inneha førerkort. Behovet for enklere tilgang til kjørevurdering i regi av Statens vegvesen ble tydelig, og man fikk til en forsøksordning hvor legene i fylket kunne henvise pasienter direkte til kjørevurdering. Fra et svært begrenset antall kjørevurderinger i 2010 opplevde man en økning til i overkant av 170 kjørevurderinger i 2011 og ca. 230 vurderinger i 2012. Min oppfatning er at denne økningen ikke representerer ansvarsfraskrivelse fra legen eller et misbruk av ordningen, men at legene benytter dette som et supplement i de «vanskelige» sakene. Der det klart fremgår at vedkommende pasient ikke fyller helsekravet og heller ikke bør kjøre bil, sendes det direkte melding til Fylkesmannen med begrunnelse.

Den gruppen som etter retningslinjene må gjennomføre kjørevurderinger ved søknad om dispensasjon fra synskravene, har svært lav strykprosent. For de øvrige, som i stor grad er personer med demenslidelser og/eller alderssvekkelse/generell helsesvekkelse, er strykprosenten høy, og kjøring er ikke tilrådelig hos over halvparten. I 2011 og 2012 fikk omkring 1 200 personer i Møre og Romsdal tilbakekalt sin førerett på bakgrunn av ikke oppfylte helsekrav. Blant disse dominerer demenslidelser, medikamentbruk og medikament- og rusmisbruk. 

Tall fra Statistisk sentralbyrå (2) viser at i snitt ble 6,5 personer pr. 100 000 (ca. 16 pr. år) drept årlig i trafikken i vårt fylke i perioden 1999 – 2009. De siste tre årene har dette tallet vært 2,5 (i snitt 6 pr. år). Hva som ligger bak disse tallene, og om det reelt sett er en endring over tid, er selvsagt usikkert. Uansett er undertegnede overbevist om at legene i fylket gjennom sitt gode «folkehelsearbeid» har forhindret pasienter fra å bli alvorlig skadet eller drept i trafikken og forhindret alvorlig skade eller dødsfall på andre som ferdes i trafikken. Måtte dette gode og svært viktige arbeidet fortsette!

Anbefalte artikler