Er innføring av karakterer veien å gå?

Johannes Thomassen Slørdahl, Ishita Barua Om forfatterne

Vi i Medisinsk fagutvalg i Oslo (MFU) ønsker å besvare Gjersviks leder i Tidsskriftet nr. 15/2013 (1), fordi vi mener den gir et feil bilde av behovet for karakterer.

Etter Oslo 96-reformen gikk man i medisinstudiet fra å bruke karakterer til vurderingen bestått/ ikke bestått. Ønsket var å satse mer på samarbeid, utfyllende tilbakemeldinger og studentenes motivasjon for læring.

Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo gjennomgår nå en revisjon av studieplanen. Under denne revisjonen er det igjen en diskusjon om behovet for karakterer. Både blant studentene og professorene er det uenigheter om bruk av karakterer. Studentene står svært samlet i denne saken. En undersøkelse gjennomført av Medisinsk fagutvalg i Oslo viste at blant de 865 medisinstudentene som besvarte undersøkelsen, var 80 % mot innføring av graderte karakterer.

80 % av studentene svarte at en innføring av karakterer vil gi mer stress i studiehverdagen, 77 % av studentene mente at innføring av karakterer ville føre til negativ konkurranse og 70 % mente det ville gi et dårligere studentmiljø. Dette er bekymringer som det medisinske fakultet bør ta hensyn til. Ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo kreves det minst 65 % rett for å bestå. Derfor tilsvarer bestått minimumkarakteren C. Hvis det innføres graderte karakterer og det er et ønske om å beholde samme beståttgrense, betyr det at karakteren E ved Universitetet i Oslo vil sidestilles med C ved andre universiteter. Dette gir studentene i Oslo et dårligere utgangspunkt for videre karriere enn studenter fra utlandet og de andre studiestedene i Norge. Innføring av karakterer sies å være bedre når man søker jobb i utlandet, men dersom vi i Norge innfører et høyere krav for bestått med karakterer, så vil norske studenter tape mot studenter utdannet i utlandet der kravene for bestått er lavere.

Det finnes i dag ingen forskning som viser at kunnskapsnivået til medisinstudenter reduseres ved fjerning av karakterer. En metaanalyse bestående av 800 enkeltstudier (2), der kvaliteten på 130 ulike pedagogiske tiltak ble vurdert, havnet derimot graderte karakterer på 103. plass. Dermed har innføring av graderte karakterer ingen pedagogisk begrunnelse. Det er synd at ledelsen ved en kunnskapsinstitusjon ikke anerkjenner dette, men heller faller tilbake på anekdotisk bevisføring.

Blant hovedargumentene for å innføre karakterer er omleggingen til søknadsbasert turnustjeneste. Men tilsvarende karakterer fra ulike universiteter vil ikke nødvendigvis gjenspeile likeverdige prestasjoner eller kunnskap. Kanskje er det viktigere for sykehusene og kommunene å vurdere helheten, som å vite at studentene har tilfredsstillende nivå (minimum C med bestått karakter), oppnådd ønsket læringsutbytte, personlig egnethet, arbeidserfaring, forskning og andre forhold av betydning for den konkrete jobben. Helsetjenesten har dessuten lang erfaring med å ansette leger uten karakterer.

Vi tror at innføring av karakterer er å gå i feil retning. Helsetjenesten trenger leger som kan samarbeide og som har holdninger og kunnskap som er fremmet i et godt læringsmiljø.

Dette er en redigert versjon av et innlegg publisert som rask respons på nett 6.9. 2013. http://tidsskriftet.no/article/3040775/

1

Gjersvik P. Bestått/ikke-bestått – en historisk parentes? Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 1549. [PubMed]

2

Hattie J. Visible Learning. Oxon: Taylor & Francis, 2008.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler