Obstetrisk oppskriftssamling

Bjørn Backe Om forfatteren
Artikkel

Berghella, Vincenzo

Maternal-fetal evidence based guidelines

2. utg. 442 s, tab, ill. London: Informa Healthcare, 2012. Pris GBP 125

ISBN 978-1-8418-4822-8

Dette er en samling kliniske retningslinjer for utredning og behandling av risikosvangerskap. Forfatterne er amerikanske, de fleste kommer fra Jefferson Medical College, Philadelphia, og med unntak av redaktøren er navnene stort sett ukjente. Målgruppen omfatter studenter, spesialister og spesialistkandidater innen fødselshjelp og kvinnesykdommer, jordmødre, allmennleger og sykepleiere, men også legfolk og politikere som driver med helsepolitikk. Det er dermed ikke mange som kan føle seg ekskludert.

Boken har 57 kapitler om forskjellige medisinske tilstander og komplikasjoner i svangerskapet. Den er til dels tunglest, man merker at kapitlene har forskjellige forfattere. Det er sparsomt med illustrasjoner, og det er i overkant primitivt når kapitlet om hudsykdommer har svart-hvitt- fotografier av dermatoser.

Disse retningslinjene skal være «evidence based». Ifølge forordet er det gjort en gjennomgang av all litteratur om intervensjoner. Målet er å bygge bro mellom kunnskapen og bruken av kunnskap. Med andre ord er det en svært ambisiøs målsetting.

Kunnskapsgrunnlaget er klassifisert fra I til III. Denne klassifiseringen står ikke i teksten, men i litteraturlisten etter hver enkelt referanse, hvor hver enkelt studie dermed blir kvalitetsvurdert. Anbefalingenes styrke blir imidlertid ikke angitt, og anbefalingene blir heller ikke diskutert systematisk. Mye av teksten virker dermed kokebokaktig, uten diskusjon og forsøk på akademisk tilnærming, for eksempel når man ved oligohydramnion anbefaler profylaktisk transcervikal intrauterin infusjon – amnioinfusjon – med fysiologisk saltvann ved termin. Ved polyhydramnion er et av forslagene å gi NSAID-preparater til den gravide, for å redusere fosterets urinproduksjon. Vurdering av fosterets lungemodning gis mye plass, og rysteprøve nevnes som en enkel og stabil metode. I kapitlet om svangerskapsdiabetes anbefaler man for eksempel å sjekke lungemodning hvis fødselen skjer før uke 39, og i kapitlet om intrahepatisk kolestase står det at man kan forløse før uke 37 – 38 dersom fostervannsprøven er positiv med tanke på lungemodning.

Denne boken blir generelt vel amerikansk. Norsk medisin ligger mer opp til den nøkterne, kritiske britiske fagtradisjonen. Det er for eksempel særdeles omfattende lister over utredninger som bør foretas ved vanlige problemer som emesis gravidarum og adipositas. Og det er ingen terskel for generell screening.

Det er ingen mangel på kliniske retningslinjer innen dette fagfeltet. Jeg vil ikke anbefale denne boken.

Anbefalte artikler