Forskning på veldig gamle og hypertensjon
I INDANA-gruppens metaanalyse (5) fra 1999 var 1 670 veldig gamle, definert som ≥ 80 år, fra sju primærstudier inkludert. Man fant en statistisk signifikant redusert risiko for slag med og uten dødelig utfall og en ikke-signifikant, men urovekkende, relativ risikoøkning for død på 6% hos veldig gamle som ble behandlet for hypertensjon.
Etter dette kom studien HYpertension in the Very Elderly Trial (HYVET) (6). Basert på lang erfaring i fagområdet kan denne trygt sies å være den til nå eneste gode primærstudien av veldig gamle som har tilstrekkelig statistisk styrke, og den vil sannsynligvis være det i lang tid. HYVET-studien inkluderte 3 845 pasienter fra bl.a. Øst-Europa (56%), Kina (40%) og Vest-Europa (2,2%). Gjennomsnittsalderen var 83,6 år og median oppfølgingstid 1,8 år. Pasientene hadde sittende systolisk blodtrykk på 160 – 199 mm Hg og stående blodtrykk over 140 mm Hg. Isolert systolisk hypertensjon ble også inkludert. Pasientene ble randomisert til placebobehandling eller behandling med et tiaziddiuretikum, eventuelt med tillegg av ACE-hemmer.
I HYVET-studien ville man minimere frafallet underveis og stilte derfor strenge helsekrav. Pasienter med bl.a. akselerert hypertensjon, ortostatisk hypotensjon, åpenbart behandlingstrengende hjertesvikt, nyresvikt (serum-kreatininnivå > 150 μmol/l), tidligere hjerneblødning, kort forventet levetid, sekundær hypertensjon, urinsyregikt, demens og stort pleiebehov og de som var sengebundet ble ekskludert. Gjennomsnittsdeltakeren i studien hadde kroppsmasseindeks 25 kg/m², hvilepuls 75/min, totalkolesterolnivå 5,3 mmol/l og HDL-kolesterolnivå 1,35 mmol/l. Det var 60% kvinner, 6,5% aktive røykere og 6,8% diabetikere, og 8,4% hadde ortostatisk hypotensjon. Ortostatisme er så vanlig hos eldre at selv om dette var eksklusjonsgrunn ved randomiseringen, oppdaget man deltakere med ortostatisk hypotensjon senere i forløpet.