Akuttmedisin uten legevaktlege?

Erik Zakariassen Om forfatteren

I Tidsskriftet nr. 11/2013 påpeker Kindt og medarbeidere helt sentrale og viktige problemer angående legevaktlegers deltakelse ved prehospitale akuttmedisinske hendelser (1). Legevaktlegene hadde totalt en lav frekvens av deltakelse i akuttmedisinske hendelser utenfor sykehus, men med store forskjeller mellom legevaktdistriktene. Data viste at legevaktlegene kun var involvert i 19 % av de akutte responsene, enten ved utrykning eller via telefonkonferanse.

Det vises til en studie utført av Zakariassen & Hunskår (2) der den totale involveringen for legevaktlegen skal ha vært 42 %. Vi vil gjerne presisere at den totale involveringen av legevaktleger med data fra 2007 var omtrent 23 %, kun for utrykninger og konferanse over telefon eller radio (N = 5 105 akuttmedisinske situasjoner), altså tilnærmet likt tallet presentert fra Sør-Trøndelag.

Skal legevaktlegene ha anledning til å delta i prehospitale akuttmedisinske hendelser, må de alarmeres av AMK-sentralene. I studien fra 2007 ble legevaktlegene alarmert i omtrent halvparten av tilfellene ved rød respons (2), ikke i 100 % som ville vært riktig i henhold til Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og i henhold til anbefaling gitt i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. I studien fra 2007 rykket legevaktlegene ut i 42 % av tilfellene og konfererte med ambulansepersonellet i 14 % – når de var alarmert av AMK-sentralen (2). Når legevaktlegen ble alarmert, var involveringen dermed på 56 % etter samme kriterier som presentert i kommentarartikkelen. I 53 % av tilfellene var legevaktlegene ukjent med at det var en akuttmedisinsk situasjon i legevaktdistriktet. Da kunne de heller ikke rykke ut. Hvor stor alarmeringsfrekvens det er av legevaktleger ved AMK-sentralen i Sør-Trøndelag fremkommer ikke i kommentarartikkelen, men det er grunn til å tro at den reelle involveringen av legevaktleger er høyere enn 19 %.

Blir legevaktlegene i fremtiden alarmert sammen med ambulansepersonellet på alle akutte hendelser, er det ikke sikkert at andelen utrykninger for legevaktlegene vil øke. Derimot vil antall pasienter de rykker ut til, definitivt øke. Vi vet for lite om årsakene til valgene som blir gjort blant legevaktlegene etter mottatt alarm. Hva er årsaken til at legevaktlegen velger å rykke ut på akkurat denne alarmen? Eller motsatt, hvilke mekanismer medfører at legevaktlegen ikke rykker ut?

Uansett er problemstillingen som beskrives av Kindt og medarbeidere høyst relevant, og vi er enig i at legevaktene bør bemannes bedre og organiseres på en annen måte. Det er altså kommunene som må få klarere krav til hvordan legevaktene bør organiseres. Samtidig må helseforetakenes AMK-sentraler flere steder i landet innskjerpe rutinene for å alarmere legevaktlegene.

Dette er en redigert versjon av et innlegg publisert som rask respons på nett 22.5.2013. http://tidsskriftet.no/article/3019306/

1

Kindt PG, Momyr M, Sundland E et al. Prehospital akuttmedisin uten legevaktlege? Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 1176 – 7. [PubMed]

2

Zakariassen E, Hunskaar S. Involvement in emergency situations by primary care doctors on-call in Norway–a prospective population-based observational study. BMC Emerg Med 2010; 10: 5. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler