Mer aterosklerose med luftforurensning

Haakon B. Benestad Om forfatteren
Artikkel

Finpartikulært svevestøv i områder nær motorveier ga økt utvikling av aterosklerose i halsarterien, mens sanering av forurensningen stanset utviklingen av aterosklerose.

Illustrasjonsfoto Thinkstock

I en studie med over 5 300 deltakere fra seks storbyområder i USA ble endringer i tykkelsen av intima/media i a. carotis communis (IMT) målt med ultralyd og brukt som surrogatvariabel for utviklingen av aterosklerose (1). Gjennomsnittlig observasjonstid var 2,5 år, og deltakerne gjennomgikk to ultralydundersøkelser. Det var en assosiasjon mellom tykkelsen av intima/media i arterien og PM2.5-verdier («particulate matter», med aerodynamisk diameter mindre enn 2,5 μm) i luften i alle områdene. Assosiasjonen var også til stede etter justering for en lang rekke mulig konfunderende faktorer. Der luftforurensningen avtok, avtok også økningen i intima media-tykkelsen.

– Denne prospektive studien er viktig, sier avdelingsdirektør, professor Martinus Løvik ved Folkehelseinstituttet. – Resultatet er ikke uventet og samsvarer med tverrsnittstudier og dyreforsøk. Vi har lenge visst at fine partikler (PM2,5) ikke bare affiserer lungene, men også gir en systemisk betennelse med effekt bl.a. på diabetes og arteriosklerose. Mekanismene er ennå ikke helt klarlagt, men aktiverte betennelsesceller kan påvises i blodsirkulasjonen. Inhalasjon av dieseleksospartikler påvirker mikro-RNA som styrer gener som er involvert i betennelsesreaksjoner, sier Løvik.

– Det viktige med denne studien er styrken som ligger i det prospektive designet, dose-respons-forholdene og dokumentasjonen av at det nytter å gjøre noe: Reduksjon av luftforurensningen ga redusert arterioskleroseutvikling i løpet av en så kort periode som to og et halvt år. Dette er viktig kunnskap for forebyggende helsearbeid og sender et budskap også til politikerne, sier Løvik.

Anbefalte artikler