Artikkel
Finpartikulært svevestøv i områder nær motorveier ga økt utvikling av aterosklerose i halsarterien, mens sanering av forurensningen stanset utviklingen av aterosklerose.
I en studie med over 5 300 deltakere fra seks storbyområder i USA ble endringer i tykkelsen av intima/media i a. carotis communis (IMT) målt med ultralyd og brukt som surrogatvariabel for utviklingen av aterosklerose (1) . Gjennomsnittlig observasjonstid var 2,5 år, og deltakerne gjennomgikk to ultralydundersøkelser. Det var en assosiasjon mellom tykkelsen av intima/media i arterien og PM2.5 -verdier («particulate matter», med aerodynamisk diameter mindre enn 2,5 μm) i luften i alle områdene. Assosiasjonen var også til stede etter justering for en lang rekke mulig konfunderende faktorer. Der luftforurensningen avtok, avtok også økningen i intima media-tykkelsen.
– Denne prospektive studien er viktig, sier avdelingsdirektør, professor Martinus Løvik ved Folkehelseinstituttet. – Resultatet er ikke uventet og samsvarer med tverrsnittstudier og dyreforsøk. Vi har lenge visst at fine partikler (PM2,5 ) ikke bare affiserer lungene, men også gir en systemisk betennelse med effekt bl.a. på diabetes og arteriosklerose. Mekanismene er ennå ikke helt klarlagt, men aktiverte betennelsesceller kan påvises i blodsirkulasjonen. Inhalasjon av dieseleksospartikler påvirker mikro-RNA som styrer gener som er involvert i betennelsesreaksjoner, sier Løvik.
– Det viktige med denne studien er styrken som ligger i det prospektive designet, dose-respons-forholdene og dokumentasjonen av at det nytter å gjøre noe: Reduksjon av luftforurensningen ga redusert arterioskleroseutvikling i løpet av en så kort periode som to og et halvt år. Dette er viktig kunnskap for forebyggende helsearbeid og sender et budskap også til politikerne, sier Løvik.