Teoretisk «overload» om atferdsterapi

Tone Tangen Om forfatteren
Artikkel

Isaksen, Jørn

Karlsen, Are

Innføring i atferdsanalyse

167 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2013. Pris NOK 299

ISBN 978-82-15-02076-1

Atferdsterapi er en behandlingsform som brukes overfor personer eller pasienter som har en uønsket atferd som man ønsker å endre. I Norge bruker man denne behandlingsformen spesielt overfor barn og unge, og den er også hyppig brukt innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede. I psykiatrien har kognitiv atferdsterapi vist seg effektiv særlig overfor pasienter med angst- og tvangslidelser, og også ved depresjoner kan elementer fra atferdsterapi være nyttige. De fleste programmer for livsstilsendring, enten det er røykavvenning, kostholdsendring eller økt fysisk aktivitet, er alle basert på atferdsterapeutiske prinsipper.

Atferdsterapi er basert på behaviorismen som oppsto på begynnelsen av 1900-tallet og senere ble videreutviklet av forskere som Pavlov og Skinner. Basert på laboratoriestudier er det blitt konstruert et teoretisk rammeverk som beskriver menneskelig atferd, og hvordan denne påvirkes. Et sentralt begrep her er atferdsanalyse, som beskriver hva mennesker gjør, og hvorfor de gjør det.

Forfatterne gir en oversikt over atferdsanalysens historie og omtaler en rekke sentrale begreper innen atferdsanalyse, som stimulus-respons-mønster og negativ og positiv forsterkning. De har også et kapittel der de omtaler problemstillinger rundt datainnsamling ved kartlegging av atferd. Denne teoretiske delen utgjør den største delen. På de ca. 100 sidene denne delen består av, omtaler de 20 – 30 forskjellige begreper innen atferdsanalyse som «shaping», ekstinksjon, prompt og «fading», motivasjon, emosjonelle faktorer, verbal atferd osv. Alle disse begrepene blir presentert nærmest i stikkordsform eller med korte definisjoner.

Målgruppen er studenter og fagfolk innenfor barnevern, habilitering og spesialpedagogikk, men boken angis også å være «en god innføring for praktikere og for alle som vil lære mer om hvordan man påvirker atferd». Slik stoffet er fremstilt, er boken lite egnet for personer som ikke har spesielt teoretisk interesse for feltet. Samtidig blir gjennomgangen av stoffet for overfladisk for personer som i utgangspunktet har noe kjennskap til atferdsanalyse, og som gjerne ønsker en større forståelse. Riktignok gir forfatterne noen kliniske eksempler for å belyse en del av begrepene, men disse blir ofte svært banale og bidrar ikke i særlig grad til at man ser betydningen av det teoretiske rammeverket.

I det siste kapitlet omtaler forfatterne bruk av atferdsterapeutiske prinsipper ved en rekke kliniske/pedagogiske problemstillinger, som renslighetstrening og sinnemestring hos barn, og behandling av overvekt hos voksne. Disse beskrivelsene blir også svært summariske, men gir et visst innblikk i hvordan atferdsterapeutiske prinsipper kan brukes også innen klinisk medisin.

Anbefalte artikler