Sykehusinfeksjoner – sett fra et amerikansk ståsted

Dag Torfoss Om forfatteren
Artikkel

Weber, Stephen G.

Salgado, Cassandra

Healthcare associated infections

A case-based approach to diagnosis and management. 219 s, tab, ill, Oxford: Oxford University Press, 2013. Pris GPB 23

ISBN 978-0-19-979638-0

Healthcare associated infections er en praksisorientert, tiltalende liten bok som får plass i en litt stor frakkelomme. Den kan derfor brukes av helsepersonell som til daglig arbeider med håndtering av nosokomiale infeksjoner. Permen og innbindingen er solid, nettopp slik man ville forvente av en bruksbok for frakkelommen.

I innholdsfortegnelsen får leseren en god oversikt over forskjellige typer sykehusinfeksjoner – fra vanlige infeksjoner (postoperative, CVK og UVI) til mer spesielle infeksjoner (intensivassosierte, transplantasjonsassosierte, pediatriske og multiresistente) og mer sjeldne, men likevel relevante infeksjoner (skabb og «bedbugs»).

Basert på gode kasuistikker diskuterer forfatterne forskjellige infeksjoner. Dette er en form som, brukt riktig, er pedagogisk velegnet for å fremheve viktige poenger slik at vi husker dem. Tabeller, algoritmer og illustrasjoner understreker og generaliserer det som er vesentlig. Kort sagt, dette er en pedagogisk, vel tilrettelagt bruksbok.

Jeg skulle derfor ønske jeg kunne anbefale boken for norske kolleger. Imidlertid er den skrevet ut fra amerikanske forhold. Alle 46 bidragsyterne kommer fra amerikanske infeksjonsavdelinger, til og med fra infeksjonsavdelinger øst for Rocky Mountains, skjønt den mikrobiologiske epidemiologien skiller seg neppe fra California til New York. Forholdene i Norge skiller seg derimot mye fra forholdene ved store amerikanske universitetssykehus, både med hensyn til ressurser for rask og avansert teknologisk diagnostikk og ikke minst til retningslinjer for behandling.

Når man i tillegg finner faglige feil, som at Candida spp. utgjør viktige årsaker til pneumoni (dette gjelder kun ved kronisk hepatosplenisk candidiasis etter nøytropeni), eller at Legionellapneumoni bør behandles med azitromycin (som har en halveringstid på 2 – 4 dager – det finnes makrolider med langt kortere halveringstid), øker skepsisen. Jeg tror likevel ikke det er mange direkte faglige feil i teksten. Men anbefalingen om å behandle i henhold til amerikanske retningslinjer gjør at kun kolleger med god innsikt i både norske og amerikanske retningslinjer vil ha adekvat utbytte av denne ellers tiltalende og pedagogisk gode læreboken i nosokomiale infeksjoner.

En tilsvarende norsk, akademisk basert håndbok ville vært et kjærkomment bidrag til norske faglige retningslinjer.

Anbefalte artikler