Innføring i helsefagenes etikk

Bjørn Hofmann Om forfatteren
Artikkel

Wifstad, Åge

Helsefagenes etikk

En innføring. 150 s, Oslo: Universitetsforlaget, 2013. Pris NOK 299ISBN-978-82-15-02077-8

Tenk deg følgende, vriene oppgave: Du skal skrive en lærebok for ferske studenter fra en rekke forskjellige helsefag, om et tema som av mange oppfattes som ullent eller unyttig, eller begge deler. Sier man ja til et slikt oppdrag, er man naiv – fullfører man, er man en helt.

Åge Wifstads etikkbok er blitt til gjennom et felles emne for helsefagutdanningene ved Universitetet i Tromsø og er myntet på førsteårsstudenter i helsefag: bioingeniørfag, ergoterapi, farmasi, fysioterapi, medisin, odontologi, psykologi, radiografi, sykepleie og tannpleie.

Wifstads grep er at han har latt etiske teorier og posisjoner forbli i bakgrunnen. Istedenfor har han tatt utgangspunkt i sentrale temaer for helsepersonell: samfunnsoppdraget, pasientens beste, befolkningens beste og helselovene. I tillegg belyser han etiske aspekter ved møtet med pasientene: autonomi, sårbarhet, avmakt og tillit. Målet hans er å mane til norm- og grensebevissthet i en grenseløs verden. De etiske teoriene er med, men bare som hjelp til å vurdere hva som er pasientens og befolkningens beste, for å begrunne pasientautonomi eller for å forstå profesjonens etos.

Forfatteren tar ingen omveier. Han går rett på sak og starter med profesjonenes selvforståelse. Samtidig tar han med temaer som mange andre overraskende overser: Hva er helsevesenets mål – hva er helse? Boken dreier seg om grunnfenomenene: pasientens plager, tillit og møtet mellom to mennesker, der den ene har faglig kompetanse og den andre er ekspert på egne verdier.

Eksemplene er konkrete og hovedsakelig hentet fra medisin og sykepleie. De er gjenkjennelige og gode. Likevel vil nok studenter i ergoterapi, fysioterapi, tannpleie og odontologi kunne savne både eksempler og viktige temaer.

Når man skal skrive for så mange helsefag innenfor to permer, og på få sider, må man gjøre noen valg. Forfatteren har måttet gjøre mange. Selv om det er mye jeg savner, og selv om jeg skulle hatt mer av det som er, er det lett å glede seg over denne lille boken. Den er en innføring i helsefagenes etikk, men fra et mye bredere perspektiv enn snevre etiske prinsipper.

Åge Wifstad er en helt.

Anbefalte artikler