Allmennmedisin i kortversjon

Guri Rørtveit Om forfatteren
Artikkel

Booton, Paul

Cooper, Carol

Easton , Graham

General practice at a glance

153 s, ill. West Sussex: Wiley-Blackwell, 2013. Pris GBP 24

ISBN 978-0-470-65551-1

Allmennmedisin er et altomfattende lavterskeltilbud – er det overhodet mulig å lage en bok som fanger vesentligheter innen dette fagfeltet i et nøtteskall? Jeg åpnet den med en god porsjon skepsis, men ble faktisk ganske begeistret.

I hovedsak har boken en gjennomgående struktur: Hvert kapittel har to sider til disposisjon, der én side er illustrasjoner eller tabeller, og den andre siden er tekst. Illustrasjonssiden er det største ankepunktet. Teksten i illustrasjonene er ofte for omfattende, tekststørrelsen er for liten, og fonten er lite lesbar. Noen av illustrasjonene er likevel veldig gode, mens andre bare blir et forstyrrende element.

Det er to deler. Den første delen er en generell del som kalles The essence of general practice. I rask rekkefølge går forfatterne blant annet gjennom ulike temaer som anamneseopptak, behandlingsprinsipper i allmennpraksis, poenget med kontinuitet, kommunikasjon mellom første- og andrelinjetjeneste, forskning og fagutvikling, legemiddelforskrivning for barn og gamle og mishandlingsproblematikk. Alt dette skjer på ca. 20 sider. Det sier seg selv at boken ikke er utfyllende på noe felt, men den gir faktisk et godt innblikk i bredden av faget og noen essensielle sider. Som en introduksjon for medisinstudenter er den riktig bra.

Andre del omhandler vanlige problemstillinger i allmennpraksis. Her er det først fem generelle kapitler om barnehelse, eldrehelse, seksualhelse, kvinnehelse og svangerskap. Her mangler bare mannehelse. Igjen gjør man ikke forsøk på å være komplett, men sider av alle disse temaene blir behandlet på en slik måte at man sitter igjen med noen hovedpunkter som er viktige. Det kan være nyttig for begynnere i faget som trenger hjelp til å skille klinten fra hveten før de har gjort seg egne erfaringer.

Deretter følger ni kapitler som er mer organspesifikke. At symptomer fra ett organ kan stamme fra andre organer er vektlagt, for eksempel at oppkast ikke nødvendigvis hører til mage-tarmarenaen. Røde flagg markerer symptomer og tegn som man skal være spesielt oppmerksom på. Som med illustrasjonene fungerer dette litt variabelt. En god del av de røde flaggene er viktige påminnelser om faresignaler som man ikke kan/bør/skal glemme. Noen ganger blir det så mange røde flagg at det ikke er godt å si hvor farlig det egentlig kan bli. En styrke er likevel at man unngår klassiske feilskjær som man noen ganger kan få fra spesialistlitteraturen av typen «hodepine er hjernesvulst til det motsatte er bevist».

Forfatterne har utvilsomt sine bein godt plantet i den allmennmedisinske hverdagen. Igjen er det hovedprinsippene som formidles. For fordypning og detaljer må man videre til annen litteratur.

Målgruppen er medisinstudenter. Den erstatter på ingen måte Hunskårs lærebok Allmennmedisin, som kom i ny utgave i år. Men den kan være nyttig å ha stående for praksislærere i allmennmedisin, slik at studenter kan kaste et blikk i utvalgte kapitler i løpet av utplasseringsperioden. Studenter som vurderer allmennmedisin som sitt fremtidige virke, vil også ha glede av å kjøpe den.

Anbefalte artikler