Særtrekk ved narkolepsi hos barn
De siste 10 – 15 år er man blitt mer oppmerksom på at sykdommen ofte debuterer tidligere enn man har vært klar over og at halvparten får sine første symptomer i alderen 5 – 15 år (7) – (9). Flere nye studier er derfor rettet mot narkolepsi hos barn. De beskriver både symptomatologi og behandlingsmessige utfordringer som skiller seg fra det man finner hos voksne (8, 9).
Hypersomni med søvnanfall er, som ved narkolepsi hos voksne, oftest det første symptomet. Søvnepisodene på dagtid er imidlertid ofte mer langvarige, særlig hos de minste barna (6). Søvnanfall på skolen er problematisk, men også langvarige perioder med sterk søvnighet eller bare halvvåken tilstand gjør det umulig for barnet å få utbytte av undervisningen og huske beskjeder og informasjon. Enkelte barn misoppfattes også som «hyperaktive» i forsøket på å holde seg våkne.
Katapleksi kan være miskjent og mistolket, særlig hos de minste barna, der anfallene kan ha en annen utforming enn hos voksne. Selv om anfallene kan utløses ved latter eller andre følelser, er det ikke alltid noen klart anfallsutløsende situasjon. Anfallene starter ofte i ansiktsmuskulaturen, med dystonier og grimasering omkring kjeve og munn, eventuelt med protrusjon av tungen og snøvlende tale. Det kan også være mer generell tonusveksling med sjanglende og ataktisk preget gange, før anfallet eventuelt utvikles til mer typisk katapleksi med forbigående bilateral lammelse av muskulatur, eventuelt med fall (8). Slik atypisk, infantil katapleksi ser ut til å gå over til den mer vanlige «voksne» formen med alderen.
Hypnagoge hallusinasjoner kan være vanskelig å diagnostisere, dels fordi fenomenet oftest er ukjent både for barnet og foreldrene, dels fordi opplevelsene kan være ekstremt skremmende og groteske, så barnet nødig vil fortelle om dem. Plutselig oppstått redsel for å gå til sengs og ønske om å sove hos foreldrene kan være et uttrykk for dette. Nattesøvnen kan være preget av økt uro, ofte i form av parasomnier som søvngjengeri og ufullstendige oppvåkninger med forvirring (9). Det er hevdet at søvnparalyse ikke forekommer eller er sjelden hos barn, men dette er usikkert, siden barnet har vanskelig for å beskrive fenomenet og det ikke kan observeres utenfra.
Endokrine endringer, som vanligvis ikke ses ved narkolepsi hos voksne, kan være tilleggssymptomer hos barn. En markant og rask vektøkning på opptil 10 – 30 kg ses ofte, særlig i sykdommens startfase. Det er også beskrevet økt forekomst av for tidlig kjønnsmodning (pubertas praecox). Disse fenomenene kan tyde på en mer omfattende hypotalamisk affeksjon i en umoden hjerne (10).
Økt irritabilitet og uro, noen ganger med uttalt aggresjon, er ikke typisk ved narkolepsi hos voksne, men ses ofte hos barn. Noen ganger kan dette oppfattes som en måte å kompensere tretthet og søvnighet (overtretthet), men forandringen kan også være så uttalt at en slik forklaring ikke er rimelig. Depresjon og tilbaketrekning er vanlig og suicidaltanker kan forekomme (9).