Forhåndsdefinerte kriterier
Norsk medisinstudentforening kom 14. april 2013 med en uttalelse om saklige kriterier for ansettelse (2). Oppsummert foreslår foreningen at arbeidserfaring fra helsevesenet og forskningserfaring bør vektlegges og at lokal tilhørighet og studiested i mindre grad bør tas i betraktning. Forslagene er etter min mening fornuftig begrunnet, og mange medisinstudenter vil betrakte ansettelser basert på slike kriterier som rettferdige. I forkant av intervjuer blir utfordringen for arbeidsgiver å velge blant søkere med rimelig lik bakgrunn.
Jeg mener at fagkunnskaper bør stå sentralt ved ansettelser av leger. Vurdering av slik kunnskap kan være krevende, siden tre av fire medisinske fakulteter i Norge ikke gir karakterer. Med den nye turnusordningen vil det være grunn til å vurdere å gjeninnføre karakterer på medisinstudiet. Ansettelsesprosessen vil forenkles om man i større grad har håndfaste utgangspunkt å basere vurderingen på. En nasjonal eksamen felles for alle turnussøkere er et verktøy verdt å utrede. I tillegg til karakterer kan attester og anbefalelsesbrev fra lærere og veiledere gi grunnlag for å vurdere fagkunnskaper. Attester tillater også tilbakemelding for «myke» ferdigheter, som kommunikasjon og empati.
Når de faglig beste kandidatene er plukket ut, bør neste punkt være å se på hvilke andre egenskaper og erfaringer kandidatene har. Dette bør holdes opp mot hvilke behov norsk helsevesen og det spesifikke sykehuset har. Norsk medisinstudentforening nevner forskningserfaring, som jeg helhjertet støtter. Jeg vil også legge til ledererfaring og erfaring innen administrasjon/økonomi. Den nyopprettede Helsetjenesteaksjonen understreker behovet for slik kompetanse i helsevesenet. Sett i lys av vår tids globale fedmeepidemi og forekomsten av andre livsstilssykdommer, bør også kompetanse innen forebyggende medisin telle positivt.
Til sist bør søkerens erfaring fra arbeid på sykehus, slik som hospitering, praksis og/eller turnuslegevikariater, vurderes. Om arbeidet er lønnet eller ikke, mener jeg ikke bør være av betydning. Slik erfaring bør ses som et supplement til allerede gode søknader, heller enn et hovedkriterium. Arbeidserfaring bør vektlegges i slutten av en seleksjonsprosess, og ikke i starten bare fordi det er lettere å sile ut søkere etter antall uker arbeidserfaring. Står det derimot mellom to søkere med tilnærmet lik bakgrunn/CV, vil nok de fleste anse det som akseptabelt at arbeidserfaring blir utslagsgivende.
Med innføringen av søknadsbasert turnustjeneste er det et sterkt behov for å få utviklet rutiner som tillater en god og rettferdig vurdering av et stort antall søkere. Jeg håper sykehusene ser det potensielle utbyttet ved å bruke ressurser på å finne frem til den beste søkeren.