J. H. Dobloug svarer:

Jan H. Dobloug Om forfatteren
Artikkel

Rådet for legeetikk ved leder Trond Markestad skriver i sin kommentar til artikkelen Hvem vokter vokterne – legeetikk i forsikringsmedisinen (1) at bare Sak 3 var gjenkjennelig for rådet. Tidsskriftets strenge praksis med hensyn til personvern må ta en del av ansvaret. Men at rådet ikke klarte å gjenfinne sak 1 og 2 var jo synd.

Slike saker er aldri like, og vurderingen av dem vil i større eller mindre grad bli basert på skjønn, slik rådets leder skriver. Men hvis  rådets avgjørelser i enkeltsaker ikke kan være retningsgivende i andre saker, blir det lite behov for rådets veiledning i praktisk etikk.

I artikkelen ble det understreket at forsikringsselskapene er avhengige av korrekte og relevante medisinske opplysninger, i henhold til Legeforeningens etiske regler. Leder Markestad skriver at det er uvedkommende for rådet hvorvidt forsikringsselskapets lege godtar innholdet i erklæringen eller ikke. Hensikten med artikkelen var ikke spørsmålet om å godkjenne innholdet i erklæringer eller ikke. Artikkelen var ment å illustrere tvilsomme erklæringer og hvordan «vokterne» har beskyttet dem.

I kommentarene fra Statens helsetilsyn ved Svein Z. Bratland & Anne Myhr mer enn antydes det at forsikringsselskapets krav til redelighet i erklæringer kan føre til at legene avstår fra å «nedtegne sin diagnostiske tankegang». Er det grunn til å frykte det? Den angjeldende sak som ble innmeldt til Helsetilsynet, ble velvilligst vurdert én gang til, men ikke overraskende kom tilsynet til samme konklusjon det hadde kommet med tidligere.

I sin kommentar gir tilsynet en tredjegangs vurdering av saken, men også nå frikjenner de den aktuelle legen.

Kommentarene fra Rådet for legeetikk og fra Statens helsetilsyn illustrerer at uttalelser fra autoritative organer, som ikke er overprøvbare, er forutsigbare og vanskelige å korrigere.

Q.E.D.

Anbefalte artikler