Diskusjon
For å kunne foreta en mest mulig korrekt risikovurdering ved søknad om personforsikringer og et mest mulig riktig forsikringsoppgjør, er forsikringsselskapene i stor grad avhengige av opplysninger fra legene. Disse opplysningene må gi et mest mulig korrekt bilde av vedkommendes medisinske tilstand i henhold til de spørsmålene selskapene stiller, jf. også etiske regler for leger og helsepersonelloven.
Legens rolle som kyndig til å utstede attester krever en nøytralitet og en objektivitet som vil kunne sette rollen som behandlende lege på prøve. Det kan by på store utfordringer for en lege å avgi uttalelse til forsikringsselskap, som i siste instans kan vise seg å bli økonomisk ufordelaktig for pasienten (4). Det finnes gode anvisninger om hvordan leger skal utstede attester, erklæringer o.l. (5) – (8).
Våre erfaringer er at de aller fleste norske leger holder seg godt innenfor de legeetiske kravene som er nedfelt i lover, forskrifter, regler og retningslinjer. Vi mener imidlertid at Rådet for legeetikk i de tre omtalte sakene har gitt de aktuelle legene svært romslig beskyttelse. Vi må ta rådets konklusjoner til orientering, ettersom dets avgjørelse er bindende for medlemmene av foreningen og vedtak i enkeltsaker ikke kan overprøves.
I sak 4, som ble oversendt Statens helsetilsyn, mente vi at fastlegen i ettertid hadde endret sine uttalelser. Helsetilsynet avviste våre argumenter, endog etter fornyet gjenomgang av saken. Denne konklusjonen må vi også ta til orientering, da Helsetilsynets avgjørelse er endelig.
Som et stort forsikringsselskap med et betydelig samfunnsansvar og med behov for samhandling med nøkterne og objektive leger, ser vi med bekymring på at Rådet for legeetikk og Helsetilsynet mener at legenes fremgangsmåte i disse sakene var etisk akseptabel. Leger kan gjøre sine pasienter en bjørnetjeneste ved å gi feilaktige medisinske opplysninger. En forsikringsavtale inngått på grunnlag av uriktige medisinske opplysninger kan i ettertid vise seg å være ugyldig. Det er et paradoks at kunden blir tatt for svik og mister forsikringen, mens legen i slike saker kan gå fri.
Vi mener at Rådet for legeetikk og Helsetilsynet i disse sakene har kommet frem til avgjørelser som er høyst diskutable. Vi tilstreber en mest mulig riktig og objektiv vurdering av korrekte og relevante medisinske opplysninger. Dette mener vi «vokterne» burde være enige med oss i.
Det kan bli et problem dersom tvilsomme legeuttalelser blir «beskyttet», slik disse eksemplene etter vår mening illustrerer. Dersom disse konklusjonene fra våre «voktere» – Rådet for legeetikk og Helsetilsynet – blir retningsgivende, vil dette etter vår mening gi et urimelig stort handlingsrom for tilpasning av vurderinger og erklæringer fra legene.