Trenger leger å bekymre seg over nordmenns bruk av surrogati i India?

Johanne Sundby Om forfatteren
Artikkel

Naveen, Mala

Den globale baby

Det norske surrogatieventyret i India. 238 s. Oslo: Aschehoug, 2013. Pris NOK 349

ISBN 978-82-03-29336-8

Reproduksjonsteknologien er et av de områdene der pasienters desperasjon, medisinsk kompetanse, etiske dilemmaer og legers grådighet kan møtes på en måte som provoserer store deler av befolkningen. For en som har fulgt debatten om infertilitet og prøverørsbarn i snart tre årtier, ser jeg også at diskusjonen flytter grenser. Nå er det nordmenns bruk at fattige kvinner i India som surrogatmødre for ønskede barn, som er debattemaet. Det er leger i India som er innovatørene i surrogathandelen, og som utfører den medisinsktekniske delen av surrogatisvangerskapet. Dette er «big business», som forfatter Mala Naveen viser – man antar at reproduksjonsturisme bringer store pengeverdier til India, og det skjer en rivende utvikling på feltet. Mala Naveen har gjort et grundig dokumentasjonsarbeid. Hun har vært på klinikkene, snakket med surrogatmødre, besøkt barnløse og fulgt prosessen innenfra.

Mala Naveen er indisk-norsk, tidligere infertilitetspasient, journalist og forfatter. Hun har i denne boken tatt et dypdykk inn i en industri som mange mener noe om, men få har erfart på kroppen. Styrken er at forfatteren lar spørsmålene som dukker opp, bestemme hvor hun går videre i sin leting på svar: Hun forholder seg både til de norske barnløse eller homofile kundene, til de medisinske klinikkenes personale i India og til surrogatkvinnene fra de fattige områdene. Om hun klarer å trenge inn i det innerste av dilemmaene, forblir ubesvart. Hun er selv også tydelig på at hun ikke får vite alt, og at noen av aktørene har ting å skjule. Kvinnene blir – på indisk vis – behandlet med mindre respekt enn norske jenter ville funnet seg i. De har for dårlig rettsbeskyttelse, tas ut av egen familie, gis medisinsk behandling som ikke er evidensbasert, og får for dårlig kompensasjon for den tjenesten de yter.

Likevel fremstår de ikke som umælende, utnyttede kvinner. De har gått inn i dette fordi det gir dem en sjanse til å ta et skritt til ut av en ellers uløselig fattigdom.

Forfatteren klarer å formidle dobbeltheten i dette til oss: at det dreier seg om fattige kvinner som har få muligheter, og som derfor går inn i surrogatikontrakter, og stort sett takler det som hender. Det dreier seg om våre kolleger i India som i større grad enn å tjene surrogatmødrene, tjener sine rike kunders sak. Det dreier seg om norske individer som på grunn av regler, lover og tilbud i Norge står uten alternativer – og som ønsker seg barn.

Boken er godt skrevet, medrivende og provoserende. Og den er nødvendig. Forfatteren stiller kritiske spørsmål og kommer med en del gode svar. Boken er mer nyansert enn debatten ellers her hjemme. Gir den noen konklusjon? Kanskje at surrogati må reguleres og kontrolleres heller enn forbys, fordi drivkreftene er så sterke at surrogati lett kan gå under jorden og gi enda dårligere vilkår for alle parter hvis man forbyr det helt. Boken gir også en sjelden stemme til de norske barnløse, som oftest ikke er invitert til høringer i bioteknologiens beslutningsrom.

Anbefalte artikler