Tidlig hjelp til vanskeligstilte barn

Marit Hafting Om forfatteren
Artikkel

Killén, Kari

Barndommen varer i generasjoner

Forebygging er alles ansvar. 3. utg. 246 s. Oslo: Kommuneforlaget, 2013. Pris NOK 370

ISBN 978-82-446-2142-7

Kari Killén har som forsker, kliniker, forfatter og underviser gjennom 40 år bidratt vesentlig til økt forståelse i samfunnet av den risikoen barn som lever under vanskelige oppvekstforhold, utsettes for. Hun har beskrevet symptomer og tegn på omsorgssvikt og overgrep, og påpekt viktigheten av å gi disse barna tidlig hjelp, enten i familien eller ved at de blir tatt ut av familien.

Første utgave av Barndommen varer i generasjoner kom i 2000 og ble anmeldt i Tidsskriftet i mars 2001 (1). Boken henvender seg til alle faggrupper som møter foreldre og barn tidlig i livet, slik som helsesøstre, førskolelærer og lærere, barnevernsarbeidere og fastleger. Den er også nyttig for fagfolk i spesialisthelsetjenesten innen pediatrien og barne- og ungdomspsykiatrien.

Kari Killén oppsummerer i et intervju hovedbudskapet slik: «Det er ikke nødvendigvis slik at et barn som blir slått, kommer til å slå sine egne barn. Men det viser seg at et barn som blir forsømt, ofte gjentar dette på en eller annen måte i forhold til egne barn. Tilknytningsteori, som jeg har jobbet mye med, gir forskningsmessig grunnlag for å si dette. Men vi vet også at dersom barnet får anledning til å bearbeide sine vanskelige opplevelser, eller får en god tilknytning utenfor familien, så kan dette være til stor hjelp. Og derfor er det så avgjørende at vi tenker forebygging så tidlig som mulig. Å reparere skadene på et senere tidspunkt er så mye vanskeligere.» (2)

Kunnskapen om at foreldrenes vansker kan få konsekvenser for barna, kan være vanskelig å ta opp med foreldrene. Det kan være foreldre som selv hadde en vanskelig barndom, og som nå har psykiske vansker, rusproblemer, sosioøkonomiske vanskeligheter, er i konflikt med partneren etc. Boken har mange kliniske eksempler der forfatteren bl.a. viser hvordan man kan ta opp disse temaene på en ivaretakende måte. Hun nevner at det 1.1.2010 kom et tillegg til spesialisthelseloven, hvor man pålegger helseinstitusjoner å ha barneansvarlige som har ansvar for, med foreldrenes samtykke, at barna til pasientene blir informert om foreldrenes tilstand og fulgt opp dersom de trenger det (3). Hun nevner ikke at det på samme tid også kom et tillegg til helsepersonelloven som pålegger alt helsepersonell som behandler pasienter med psykiatrisk sykdom, rusmisbruk eller alvorlig somatisk sykdom, å avklare om de har mindreårige barn og innhente foreldrenes samtykke til at barna blir informert og fulgt opp.

Boken viser hvorfor disse lovendringene er så viktige for å sikre barnas fremtidige psykososiale helse, og jeg anbefaler den på det varmeste.

Anbefalte artikler