Å skape selvopptatte elever og studenter

Sigmund Karterud Om forfatteren
Artikkel

Martin, Jack

McLellan, Ann-Marie

The education of selves

How psychology transformed students. 230 s. Oxford: Oxford University Press, 2013. Pris GBP 40

ISBN 978-0-19-991367-1

Dette er en fagkritisk bok som hevder at individsentrert psykologi med et ensidig søkelys på «selvet» (selvfølelse, selvrespekt, selvrealisering etc.) på en negativ måte har influert utdanningssystemet (fra barnehager til universiteter) i USA og Canada. Denne psykologien har bidratt til å forme krevende og selvopptatte «triple-E»- studenter: «Expressive, Enterprising, Entitled». Den har forskjøvet alternative utdanningsidealer som fremhever skolesystemets samfunnsmessige rolle med hensyn til å skape ansvarsbevisste borgere som identifiserer seg med, og kan håndheve, felleskaps- og demokratiske verdier.

Boken plasserer seg i en respektabel amerikansk tradisjon, med røtter tilbake til Christopher Lasch’ klassiker The culture of narcissism og Jean Twenges bøker, Generation me: Why today’s young Americans are more confident, assertive, entitled – and more miserable than ever before og The narcissim epidemic: Living in the age of entitlement.

Denne boken er mindre allment samfunnskritisk. Den handler først og fremst om en spesiell type psykologi som har legitimert og forsterket selvopptatt selvrealisering innenfor utdanningssystemet. Denne psykologien har ikke noe navn, men røtter i mange tradisjoner. Boken har lange og opplysende kapitler om forståelsen av selvet, individet, samfunnet og det hinsidige i antikken, Romerriket og middelalderen, og om den moderne transformasjonsprosessen som setter et selvnytende og selvrealiserende selv i sentrum.

Det er mange gjentakelser i de forskjellige kapitlene. Vi får mange påminnelser om hva Platon, Locke og Rousseau sto for. Slik sett er teksten tydelig. Litt mer usikkert er det hvem som er hovedskurken. I grove trekk er det «overfladiske» varianter av sosialpsykologi knyttet til arven fra behaviorismen, der man dyrket frem idealet om en verdinøytral psykologi som forholdt seg til målbare størrelser (stimulus-respons) hos individet som ble ansett å kunne eksistere løsrevet fra en historisk preget gruppe. Bruken av spørreskjemaer om selvfølelse hos isolerte individer som grunnlag for pedagogiske intervensjoner i skolen, får grundig kritikk. Påstanden er at denne overfladiske sosialpsykologien er blitt «kjøpt» av skolemyndigheter, og at den har influert ikke bare de sosiale miljøene i skolene, men også fagplaner.

Den fagkritiske delen er god og interessant. Den føyer seg godt inn i ovennevnte tradisjon fra Lasch og Twenge. Mer usikkert er det hvor presis diagnosen er. Vi får ingen data som sier noe om i hvor stor grad utdanningsinstitusjoner i USA og Canada virkelig er preget av denne ideologien. Det hadde også vært nyttig med et sterkere internasjonalt perspektiv. Forfatterne påpeker viktige strømninger i skolesystemet i USA og Canada. Gjelder dette også andre land? Har dette noe med vestlig modernitet å gjøre? Er den såkalte nordiske modellen annerledes? Finnes det en nordisk modell også innenfor skolesystemet som oppdrar barn og ungdom til verdier og holdninger som understøtter vår samfunnsmodell, som er sterkere preget av velferd, solidaritet og likhet, enn den amerikanske?

Alt i alt er dette en interessant og tankevekkende bok som anbefales for alle som er interessert i verdigrunnlaget til skoler, høyskoler og universiteter.

Anbefalte artikler