Antiinflammatorisk behandling mot Alzheimers sykdom?

Haakon B. Benestad Om forfatteren
Artikkel

Mus med gener for Alzheimers sykdom er i noen grad beskyttet mot sykdomsutvikling hvis de mangler gener som fremmer inflammasjon.

Science Photo Library/NTB scanpix

NLRP3-inflammasomet er et proteinkompleks som finnes i bl.a. makrofager og mikroglia. Det reagerer på ulike former for celleskade, bl.a. amyloid-β og presenilin-1, som akkumuleres i hjernen ved Alzheimers sykdom. Disse proteinene finnes også hos eldre transgene APP/PS1-mus, en mye brukt musemodell for Alzheimers sykdom (1). Stimulert NLRP-3-inflammasom aktiverer caspase-1-enzymet, som danner interleukin 1. Dette cytokinet spiller en viktig rolle i utviklingen av inflammatoriske reaksjoner. I studien ble en rekke tegn på demens, bl.a. redusert stedshukommelse, mindre uttalt hos mus som manglet gener for produksjon av dette inflammasomet eller caspasen. Hos slike mus fant man flere mikroglia av renovatørtype enn av inflammasjonstype. Disse cellene fjernet amyloid-β bedre enn mikroglia hos mus med intakt inflammasjonsreaksjon. Humant hjernevev fra pasienter med Alzheimers sykdom hadde også økt caspase-1-aktivitet.

– Resultatene fra denne studien er spennende og føyer seg inn i rekken av holdepunkter for at betennelsesprosesser kan spille en vesentlig rolle i utvikling og progrediering av Alzheimers demens, sier professor Torgeir Bruun Wyller ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

– Kanskje er det også nevroinflammasjon som gjør at delirium («akutt forvirring») øker risikoen for en akselerert demensutvikling. Patogenesen er antakelig mer sammensatt enn dette, og man skal være varsom med å tro at «den ene løsningen» er funnet. Hvorvidt antiinflammatorisk behandling mot demens blir en klinisk mulighet, gjenstår å se, avslutter Bruun Wyller

Anbefalte artikler