Budskap eller nøytral presentasjon av resultater?

Brev til redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Petter Gjersvik hevder på lederplass i Tidsskriftet nr. 6/2013 at de tre viktigste egenskapene ved en vitenskapelig artikkel er budskapet (1). Jeg mener at det viktigste bør være en mest mulig komplett og nøytral presentasjon av funn, metoder og materialet. En vitenskapelig artikkel bør først og fremst være formet slik at den stiller kunnskap til rådighet for dem som kan nyttiggjøre seg kunnskapen, altså de som har tilstrekkelig innsikt til å sette funnene inn i en sammenheng. Et politisk eller praktisk medisinsk budskap bør etter min mening ikke være del av artikkelen.

    Ønsker forskeren å presentere et budskap, for eksempel for å påvirke medisinsk praksis, bør det formuleres uavhengig av presentasjonen av forskningsfunnene. Den komplette tilgjengelige kunnskap må bidra til budskapet. Spesielt tidsskrifter som henvender seg til allmennheten, bør utvise forsiktighet når det gjelder å formulere et budskap. Medisinsk praksis bestemmes gjerne av hvor ofte et budskap blir presentert. Tidsskriftets presentasjon av budskap fra vitenskapelige arbeider viser kanskje best hvor skjevt det kan bli: I en artikkel i The Lancet ble det påstått at det i Storbritannia var 700 krefttilfeller årlig på grunn av diagnostisk røntgen (2). For å få frem et budskap ble overforbruk av diagnostisk røntgen postulert. Budskapet ble gjengitt i Tidsskriftet (3). Dette budskapet er senere blitt brukt til for eksempel å forby at pasienter kan få gjort mammografi etter eget ønske. Balansert ville det derimot ha vært dersom man også siterte fra den redaksjonelle kommentaren til artikkelen: «there are no reliable data proving that radiation doses as used in diagnostic X-rays do induce cancer» (4).

    Et annet eksempel er Tidsskriftets presentasjon av mammografi hos klinisk friske. Tre ganger har jeg registrert et ensidig budskap om at mammografi er skadelig (5) – (7), uten en tilsvarende presentasjon av motsatt syn. Jeg vil tro at dersom man kobler sammen de to budskapene som Tidsskriftet har bidratt til å formidle, er risikoen for et underforbruk av radiologiske undersøkelser stor. Noen stor skade for den norske befolkning vil dette neppe være, men etter min mening kan det da forekomme enkelttilfeller av kreft som kunne ha vært oppdaget tidligere dersom man hadde tatt et røntgenbilde.

    Dette er en redigert versjon av et innlegg publisert som rask respons på nett 5.4. 2013. http://tidsskriftet.no/article/2984889/

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media