Unnfangelsens utfordringer

Bjørn Hofmann Om forfatteren
Artikkel

Melhuus, Marit

Problems of conception

Issues of law, biotechnology, individuals and kinship. 174 s. Oxford: Berghahn Books, 2012. Pris GBP 40

ISBN-978-0-85745-502-4

Da Louise Brown, som det første barn i verden, ble født ved hjelp av in vitro-fertilisering (IVF) i 1978, reiste det en rekke utfordrende spørsmål: Hvordan skulle man forstå denne nye teknologien og dens muligheter? Hvordan skulle man regulere den? Hvordan ville denne teknologien endre vårt syn på mennesket og på samfunnet?

Siden den gang er mulighetene blitt flere og spørsmålene vanskeligere. Med eggdonasjon og surrogati utfordres grunnleggende forståelser av morskap og slektskap. Hvilke rettigheter og plikter har den som donerer egget, den som føder barnet, og den som tar seg av det? Preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk reiser spørsmål om hvilke egenskaper som forsvarer det å avslutte biologisk liv, og om hvilket samfunn vi får når vi setter slike valg i system. Hva betyr foreldreskap, slektskap og biologiske bindinger i en tid med ny og grensesprengende bioteknologi? Det er hovedspørsmålet i boken.

Allerede tittelen inneholder en bærende flertydighet. Problems of conception betyr ikke bare problemer knyttet til unnfangelse, men også problemer med å begripe. Melhuus tar utgangspunkt i sine feltstudier blant ufrivillig barnløse for å undersøke betydningen av å få «egne barn». Fem par synliggjør ulike situasjoner, utfordringer og løsninger. Forfatteren finner at ønsket om å få barnet sammen overstyrer behovet for at barnet har en biologisk tilknytning til den ene. Hun finner også at barneønsket ikke lar seg tøyle av lovgivning.

Videre bruker forfatteren lovgivningen og den offentlige debatten for å forstå betydningen av slektskap, forplantning og foreldreskap. Grunnlaget for den restriktive lovgivingen i Norge finner Melhuus i føre-var-prinsippet. I debattene om eggdonasjon, anonymitet ved spermiedonasjon og surrogati ser hun en tendens til å biologisere identitet og tilhørighet og en iver etter å finne sitt opphav. Farskap blir mer lik morskap, ved at de kan fastslås genetisk.

I debattene om sorteringssamfunnet finner forfatteren både retoriske og meningsbærende elementer. Hun viser hvordan sorteringsmetaforen spiller på frykten for eugenikk, men også hvordan teknologien ikke bare reproduserer mennesker, men også samfunn.

På tross av at Melhuus erkjenner at lovgivningen i liten grad styrer folks reproduktive atferd, er det her hun identifiserer og studerer forhandlingene om slektskap og foreldreskap. Det er overraskende at hun bruker så mye plass på loven(e)s tilblivelse og revisjoner, og til å analysere en av Dagfinn Høybråtens taler på Stortinget, men ikke nevner viktige hendelser, slik som Mehmet-saken. Enkelte av oversettelsene fra norsk til engelsk er uheldige, og det empiriske grunnlaget kunne med hell vært mer oppdatert.

Likevel gir boken viktige innspill i en tid der bioteknologiloven revideres. Den gir langt dypere innsikt i befolkningens forståelse av bioteknologi enn lettbente befolkningsundersøkelser.

Anbefalte artikler