Mikro-RNA mot hjertesvikt?

Haakon B. Benestad Om forfatteren
Artikkel

Kan hjertets pumpefunksjon etter hjerteinfarkt reetableres ved å sette i gang celledeling i hjertemuskelceller?

Tradisjonelt har vi trodd at hjertemuskelcellene ikke deler seg etter fødselen. Hos forsøksdyr har man nå fått hjertemuskelceller til å dele seg via mikro-RNA-behandling (miRNA) (1). Hundrevis av forskjellige humane miRNA-molekyler ble testet i kulturer av hjerteceller fra nyfødte rotter og mus der celledelingen ikke var helt avsluttet, men kunne økes eller reduseres. Normalfunksjonen til miRNA er å hemme cellers budbringer-RNA (mRNA) slik at proteinsyntesen nedsettes. Hvilke cellulære proteiner som hindrer hjertecellene fra å dele seg, vet man ennå ikke.

To miRNA-er som økte celledelingene mest (mitose så vel som cytokinese, bestemt med fluorescensmikroskopi av indikatormolekyler), ble utforsket nærmere. Etter overføring til hjerter hos voksne dyr fant man celledeling i hjertemuskelcellene, men ikke i bindevevscellene. Etter hjerteinfarkt hos mus stimulerte miRNA-ene hjerteregenerasjon og gjenopprettet nesten normal pumpefunksjon. Kan man tenke seg miRNA-behandling av hjertesvikt innført i klinisk virksomhet, eller er andre, nye behandlingsmåter mer lovende?

– Bruk av stamceller, genterapi, bygging av nytt vev og økt forståelse av sebrafiskens evner til vevsregenerasjon er forskningsfelt som kan konkurrere med bruk av miRNA for å redde et skadet hjerte, sier professor Guro Valen, Avdeling for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

– Stamceller og genterapi kom til klinisk prøving for tidlig og trenger mer tid i laboratoriet. Med miRNA har vi utfordringer med leveransemåte, preparatets stabilitet og farmakologisk produksjon av syntetiske midler. Vår forståelse av grunnleggende biologiske forhold er også mangelfull. Jeg tror ikke at miRNA-behandling av hjertesvikt vil skje i overskuelig fremtid, sier Valen.

Anbefalte artikler