Familiær kreftdebut kan påvirkes

Trine B. Haugen Om forfatteren
Artikkel

Kreft øker risikoen for kreft hos avkommet, også når kreftdiagnosen blir stilt i høy alder.

Illustrasjonsfoto Thinkstock

Tidlig kreftdebut er vanligvis assosiert med en sterk arvelig komponent. En internasjonal forskningsgruppe har nå undersøkt arvelighet av kreft i en kreftdatabase som omfattet alle svensker født etter 1931 og deres biologiske foreldre (1).

Basen omfattet over 12,2 millioner personer, hvorav flere enn 1,1 millioner tilfeller med første primærcancer. Den høyeste familiære risikoen ble observert hos avkom til foreldre som hadde fått kreftdiagnosen i ung alder. Risikoen var signifikant økt for kreft i tykk- og endetarm, lunge, bryst, prostata og blære samt for malignt melanom og plateepitelkarsinom i hud og for non-Hodgkins lymfom, selv når foreldrene fikk diagnosen i alderen 80 – 89 år.

– Studien er interessant og bekrefter oppfatningen om at noen er disponert for å få kreft, sier professor Steinar Tretli, avdelingsleder ved Kreftregisteret. Økt familiær kreftrisiko kan skyldes genetiske skader eller epigenetisk påvirkning i tillegg til ugunstige naturlige genvarianter. En familiær forhøyet risiko også når foreldrepersonen fikk kreftdiagnosen i høy alder, tyder på at miljø og livsstil påvirker sykdomsdebuten blant de disponerte. Studien antyder at familiære kreftformer ikke debuterer tidlig der familiemedlemmer fikk diagnosen sent. Men her kan det være seleksjonsproblemer som følge av at oppfølgingsperioden først starter i 1960 for begge kohorter.

– Størrelsen på risikoestimatene for kreft hos avkommet gir ikke grunnlag for store bekymringer hvis mor eller far får kreft på sine gamle dager, sier Tretli. Forfatterne av denne studien antyder at kreftforekomst i foreldregenerasjonen kan motivere avkommet til å gjøre gunstige endringer i livsstil, men studien gir ikke grunnlag for å si noe om forventet effekt av slike endringer, sier Tretli.

Anbefalte artikler