Praktisk lærebok i psykiatri

Øystein Sørbye Om forfatteren
Artikkel

Dahl, Alv A.

Aarre, Trond F.

Praktisk psykiatri

698 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2012. Pris NOK 725

ISBN 978-82-450-1172-2

Denne læreboken er beregnet på medisinstudenter, leger og andre faggrupper i primærhelsetjenesten etter at samhandlingsreformen trådte i kraft i Norge. Da ble primærhelsetjenestens ansvar for psykiatriske tilstander mye større.

Redaktørene innleder med et kapittel om definisjon av faget og innføring i organisering, klassifikasjon og epidemiologi. Kapitlet om forståelsesmodeller omhandler nevrobiologisk, psykodynamisk, læringsteoretisk, kognitiv og sosial modell og samvirket mellom disse modellene for å forstå helheten. I to kapitler, om å være psykiatrisk pasient og å være pårørende til psykisk syke, legger forfatterne vekt på den subjektive opplevelsen av pasient- og pårørenderollen.

Etter et kapittel om den psykiatriske undersøkelsen følger 14 kapitler om tilstandsbilder, mens de siste kapitlene omhandler behandlingsformer, rettspsykiatri, psykiatri i allmennpraksis og brukermedvirkning.

Kapitlene er oversiktlig utformet med illustrerende kasuistikker i blå tekstbokser. Hvert kapittel har ca. 20 referanser, mange fra de senere årene.

Forfatterne har høy kompetanse på sitt område. Redaktørene har prøvd å få enhetlige kapitler, men har ivaretatt forfatternes preferanser. Dette har medført en del selvmotsigelser, for eksempel skrives det i kapitlet om spiseforstyrrelser at familiearbeid hovedsakelig er viktig fordi spiseforstyrrelsen påvirker familiemedlemmer sterkt. I kapittel 20, Psykoterapi med fokus på allmennpraksis, omtales «familieterapi (–) bedre enn behandling som ikke omfatter familien ved schizofreni, alkohol- og stoffmisbruk, anorexia nervosa, demens og hos deprimerte kvinner i problemfylte ekteskap. Familieterapi er bedre enn ingen behandling ved alle disse lidelsene samt ved fedme. Sikre skadevirkninger av familieterapi er ikke dokumentert».

Redaktørene har oppfylt sitt mål om en psykiatribok med vekt på primærhelsetjenesten. Oppdatert kunnskap om behandlingsprinsipper kan inspirere leserne til å ta ansvar for pasienten lenger, før de henviser til spesialisthelsetjenesten.

I første kapittel minner forfatterne om at samfunnets utgifter og tapte inntekter er langt høyere for psykiske lidelser enn for noen somatisk sykdomsgruppe, som kreft eller hjerte- og karlidelser.

Primærhelsetjenesten vil møte en stadig sterkere brukerbevissthet hos pasienter og deres pårørende. Det er prisverdig at deres stemme kommer frem gjennom mange kapitler.

Jeg savner omtaler av barn som pårørende, og barne- og ungdomspsykiatriske pasienter, som i en alder av 18 år plutselig blir voksenpsykiatriens ansvar. Samarbeidet i skjæringsfeltet mellom barne- og voksenpsykiatrien fortjener et eget kapittel.

Med så mange forfattere og temaer trenger man et fyldigere stikkordregister. Her vil jeg nevne ord som allianse, etikk, kjønn, mentalisering, minoriteter, relasjoner, resiliens, tilknytning og traumer – begreper som omtales flere steder, men som er vanskelig å finne i teksten.

Jeg anbefaler boken til medisinstudenter og leger, i tillegg til andre faggrupper i primærhelsetjenesten.

Anbefalte artikler