Farmasøyt eller farmakolog?

Brev til redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Det ligger an til forvirring når Kristian F. Hansen anmelder boken Prescribed i Tidsskriftet nr. 2/2013. Mot slutten skriver han om den fremtidige utvikling at «det er opplagt i Norge at for eksempel e-resept og andre teknologiske hjelpemidler innebærer at for eksempel farmasøyter ikke lenger bør bruke sin gode kunnskap til å gjøre vanlig butikkarbeid i apotek. De bør heller utdannes til kliniske farmakologer og ha felles undervisning med legene i stor grad» (1).

    Det blir som å foreslå at psykologer bør utdanne seg til psykiatere. Farmakologer, eller kliniske farmakologer som det heter i Norge, har en femårig videreutdanning etter medisinsk embetseksamen – til sammen et 11-årig utdanningsløp for å kunne bekle tittelen.

    Farmasøyt er egentlig en ubeskyttet tittel, liksom klinisk farmasøyt er det. Cand.pharm. (som det het tidligere), nå master i farmasi er en beskyttet tittel, og oppnås etter en femårig utdanning. De som i dag har en bachelorgrad i farmasi kan også kalle seg farmasøyter og mange gjør det, men yrkestittelen er reseptarfarmasøyt.

    Dette er en redigert versjon av et innlegg publisert som rask respons på nett 28.1. 2013 http://tidsskriftet.no/article/2962959/

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media