Underholdende om vitenskapshistorie

Ole Didrik Lærum Om forfatteren
Artikkel

Bynum, William

A little history of science

263 s, ill. New Haven, CT: Yale University Press, 2012. Pris USD 25

ISBN 978-0-300-13659-3

Forfatteren kaller det en liten historie om vitenskap, men en bok på 200 – 300 sider er ikke så helt liten. Det gjenspeiler at han skriver om et enormt stort fagfelt, der risikoen for å forskrive seg er formidabel. Men forfatteren har gode forutsetninger for oppgaven. Han er emeritus professor i medisinsk historie ved University College i London og har et rikt forfatterskap bak seg, blant annet en bok om medisinens historie.

Tilnærmingen til en så stor oppgave er lovende: Forfatteren synes at vitenskap er utrolig spennende og skriver med hjertet. Dertil er han en god historieforteller og fremstiller emnet på en personlig måte. Det går en rød tråd gjennom alle kapitlene – der han vandrer gjennom vitenskapshistorien fra de eldste tider og frem til moderne celleforskning.

Bynums fortelling er delvis kronologisk og begynner med antikkens vitenskap. Hippokrates (460 f.Kr. – 377 f.Kr.) og den eldre legekunsten får bred omtale. Siden følger vi med på astronomiens utvikling og hvordan teleskopet kom i bruk på Galileo Galileis (1564 – 1642) tid. «Oppdagelsen» av menneskekroppens oppbygging og de tidlige anatomene i renessansetiden beskrives i et eget kapittel, etterfulgt av historien om da William Harvey (1578 – 1657) oppdaget blodomløpet. I en rekke kapitler får vi vite om utviklingen av naturvitenskapene generelt, alt fra tyngdekraft, kjemi og ulike energiformer til atomfysikk. Mikrobiologiens og farmasiens historie har sine egne kapitler, og det samme gjelder Albert Einstein (1879 – 1955) og relativitetsteorien. De siste tre kapitlene går opp til vår tid med omtale av det humane genomprosjektet, big bang og astrofysikk og endelig om forskning i vår digitale verden.

For hvert kapittel forteller han om fagmiljøene og de enkeltpersonene som bidro, slik at vi føler at vi lærer dem å kjenne. Mange av pionerene innen vitenskapen var fargerike personligheter, noen av dem var ganske sære, og alle var ikke like sympatiske. Flere gikk det ikke noe bra med rent personlig. Kjemikeren Antoine-Laurent Lavoisier (1743 – 1794) ble halshogd under den franske revolusjonen, og etter å ha lest om Isaac Newtons (1642 – 1727) barndom synes vi direkte synd på ham.

Boken er lettlest og underholdende og gir oss innsikt i hvordan deler av medisinen og naturvitenskapene har utviklet seg. Men både emnevalg og fremstilling blir noe selektivt, og vi får ikke inntrykk av den enorme bredden som vitenskapene har. Dertil har Bynum lagt stor vekt på europeisk vitenskap og særlig på britiske bidrag. Skulle han imidlertid ha gitt lik kreditt til alle fag, og til utviklingen i ulike geografiske områder, ville det sprengt rammene. Dertil ville boken mistet sitt personlige preg.

Jeg kan anbefale den til helsepersonell som er naturvitenskapelig interessert, og først og fremst leger som ønsker å orientere seg om utviklingen av medisin og naturvitenskap på en lettlest og underholdende måte. Språket er rett frem og enkelt, så det går fint å lese den på engelsk. Og prisen er det ikke noe å si på.

Anbefalte artikler