Utredning av amyloidose

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Vi takker for en flott kasuistikk i Tidsskriftet nr. 22/2012 om amyloidose (1), en underdiagnostisert sykdomsgruppe (2). Vi har siden 2010 arbeidet for bedring av amyloidosetyping i Norge, og vi ønsker derfor både å kommentere kasusistikken og komme med noen generelle kommentarer om diagnostikk av amyloidose.

     Det ble ikke tatt biopsi av pasienten. Diagnosen for denne pasienten er etter all sannsynlighet riktig, selv om albuminuri og rask progrediering kan tale imot. Internasjonalt er det i dag imidlertid enighet om at diagnostisering av systemiske amyloidoser bør gjøres med biopsi (3, 4). Grunnen er en erkjennelse av at de arvelige amyloidosene er mye vanligere enn tidligere antatt, og at de ofte har vært feildiagnostisert (5). Førstevalget er biopsi av affisert organ, men fettvevsbiopsi er en meget god erstatning og anbefales der biopsi av affisert organ er praktisk eller medisinsk vanskelig (3, 4, 6). Å utelukke arvelige amyloidoser på grunn av manglende (anerkjent) familiær opphopning er heller ikke mulig. Senil transthyretinamyloidose er en eksklusjonsdiagnose.

    En annen grunn til at biopsi har fått en så sentral plass i diagnostiseringen er at en ny teknologi har gjort det mulig å påvise det patologiske proteinet i så godt som alle pasienter (7) og er nå anerkjent som gullstandarden i diagnostisering av amyloidose (3, 4). Denne teknologien, lasermikrodisseksjon med massespektrometri er under etablering ved Oslo universitetssykehus selv om vi ikke ennå har muligheten til å tilby dette som et nasjonalt tilbud. Planen er å kunne gjøre dette i løpet av 2013. Teknikken er mer sensitiv og mer spesifikk enn immunhistokjemiske metoder (7), og har den fordelen at den ikke begrenses av hvilke proteiner man ser etter, som antistoffbaserte metoder gjør.

    Til slutt: Vi har nylig startet arbeidet med å lage et nasjonalt handlingsprogram for diagnostisering og behandling av amyloidose. Hvis det er interesserte som ønsker å bidra i dette arbeidet, er det bare å ta kontakt. Spesielt kardiologer og nefrologer vil være aktuelle.

    For Norsk arbeidsgruppe for amyloidose

    Lorentz Brinch, Oslo universitetssykehus

    Tobias Gedde-Dahl d.y., Oslo universitetssykehus

    Gunnar Husby, Universitetet i Oslo

    Magnus Trygve Røger, Oslo universitetssykehus

    Knut Sletten, Universitetet i Oslo

    Gustavo de Souza, Oslo universitetssykehus

    Erik Heyerdahl Strøm, Oslo universitetssykehus

    Astrid Tutturen, Oslo universitetssykehus

    Tale Norbye Wien, Diakonhjemmet sykehus

    Publisert som rask respons på nett 3.1. 2013

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler