Lettlest samfunnsanalyse med biologiske briller

Lasse Pihlstrøm Om forfatteren

Grinde, Bjørn

Den menneskelige dyrehage

En reise i alternative levemåter. 318 s, ill. Oslo: Flux Forlag, 2012. Pris NOK 329

ISBN 978-82-92773-51-2

Vår moderne tilværelse preges av et misforhold. Mens vi strever med våre små og store utfordringer i en hverdag preget av urbanitet, teknologi og institusjoner, er hjernen vår tilpasset helt andre omgivelser og oppgaver. I en dyrehage er det et poeng at innhegningene skal etterlikne dyrenes naturlige miljø. Som mennesker, derimot, lever vi milevidt fra den verden som engang har formet arten vår. Hva gjør dette med oss? Kan vi lære noe av samfunn som lever mer i tråd med de biologiske forutsetningene?

Bjørn Grinde er forskningssjef ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet, og har en bredt sammensatt akademisk bakgrunn med hovedvekt på biologi. Han har tidligere gitt ut en rekke populærvitenskapelige bøker med et evolusjonsbiologisk perspektiv på psykisk helse og livskvalitet. Dette er også hovedtemaet i Den menneskelige dyrehage, hvor forfatteren samtidig deler erfaringer fra besøk i økolandsbyer, klostre eller stammesamfunn i ulike deler av verden.

I senere år har den allmenne interessen for biologiske og evolusjonspsykologiske forklaringsmodeller for menneskelig atferd vært økende. Den menneskelige dyrehage utvider perspektivet fra forklaring til også å omfatte praktisk veiledning. Boken vekker nysgjerrighet rundt fundamentale menneskelige spørsmål og utfordrer leseren til å reflektere rundt holdninger og ideer vi kanskje er vant til å ta for gitt. Grindes innfallsvinkel åpner for interessante betraktninger om blant annet religion, seksualitet, økologi, politikk, kulturelt mangfold, familiestruktur og arbeid.

Dette er en lettlest bok som henvender seg til alle interesserte lesere. Språket er personlig og uhøytidelig. Her er det lite akademisk preg, få fremmedord og ingen fotnoter eller kildehenvisninger. Dyrehagemetaforen introduseres allerede i tittelen, og som pedagogisk virkemiddel bruker Grinde også en rekke andre bilder og analogier.

Det er tidvis litt krevende å få bokens indre logikk til å henge sammen. Tanken er at feltarbeidet skal belyse de store spørsmålene om samfunn og livskvalitet. Men, ikke overraskende, blir svaret ofte «tja». Da kan også koblingen mellom reiseskildringen og de mer teoretiske refleksjonene bli noe søkt. Samtidig blir de ulike økolandsbyenes særtrekk etter hvert vanskelig å holde fra hverandre, etter en serie kapitler som sjangermessig minner om feature-reportasjer.

Grinde har åpenbart mye kunnskap og innsikt i det feltet han skriver om. Lest med faglige briller kunne han derfor gjerne gått mer i dybden. Når interessen først vekkes, ønsker man seg fort et høyere presisjonsnivå og grundigere argumentasjon. Eksempelvis skiller ikke Grinde alltid så klart mellom kunnskap som har bred støtte i forskning, og mer personlige spekulasjoner. Likevel er det godt å sitte igjen med et sug etter mer kunnskap ved endt lesning, og trolig vil det bli flere bidrag til det interessante fagfeltet i skjæringspunktet mellom hjernebiologi, evolusjonspsykologi og livskvalitet i årene som kommer, både fra Grinde og andre.

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Bjørn Grinde

Jeg er veldig takknemlig for at Pihlstrøm tar bryet med å skrive en anmeldelse av boken min for Legeforeningens tidsskrift. Det er samtidig litt overraskende. Denne boken var ikke ment for fagfolk, noe som jo også kommer fram i Pihlstrøms kommentarer. Pihlstrøm (og andre) kan være interessert i å vite at jeg har skrevet flere bøker om dyrehage-temaet, det vil si, om livskvalitet og menneskets evolusjonsmessige bakgrunn, med et tyngre faglig tilsnitt. "The Biology of Happiness" (Springer, 2012) er en peer-reviewed fagbok.

Anbefalte artikler