LEFO kartlegger legenes kår

Kari Ronge Om forfatteren

Legeforskningsinstituttet (tidligere Legeforeningens forskningsinstitutt) gjennomfører nå en ny spørrerunde om legekår.

Legeforskningsinstituttets data om legers helse og atferd er unike, også i internasjonal målestokk. Illustrasjonsfoto Colourbox

Hvor mye tid går til spille på grunn av uhensiktsmessig pasientlogistikk eller av dårlige IT-løsninger? Hvor ofte får leger anerkjennelse for godt utført arbeid? Hvordan påvirkes legene av en klagesak? Skal pasientens sosioøkonomiske status telle med i de medisinsk-faglige prioriteringene?

Et representativt utvalg på 1 800 leger rapporterer hvordan de vurderer sin egen helse og hva de synes om arbeidsvilkårene, enten de jobber i sykehus eller i privat praksis. Men også legenes holdninger til profesjonsetiske problemstillinger hører hjemme i kartleggingen.

Unike longitudinelle studier

Hvordan forebygger legene utbrenthet? Er kliniske retningslinjer en trussel mot den profesjonelle autonomien? Hvordan slår legers nettbruk ut på variablene kjønn, alder, spesialitet og stilling?

Svar fra samme personer over tid gir LEFO data som påviser endringer i legers arbeidsforhold, helse og holdninger, og det gir grunnlag for å analysere årsaker til endringene.

Undersøkelsen er den 11. i rekken siden Legeforeningens forskningsinstitutt ble etablert for over 20 år siden. Det gjør LEFOs data om legers helse og atferd unike, også i internasjonal målestokk.

Hittil er det publisert et 40-talls vitenskapelige artikler basert på data fra LEFOs referansepanel, som på 1990-tallet ble etablert i etterkant av det treårige forskningsprogrammet kalt Legekårsundersøkelsen. En nærmere presentasjon av samtlige paneldatastudier er tilgjengelig på www.legeforsk.org.

Avidentifiserte data

Datainnsamlingen foregår på et representativt utvalg av de ca. 25 000 yrkesaktive legene med hovedstilling i Norge. Referansepanelet har per i dag 1 800 medlemmer. Det ble sist supplert sommeren 2012 med 310 yngre leger, slik at det speiler hele legepopulasjonen.

Foruten innhenting av faste bakgrunnsopplysninger, er temaene denne gang: Arbeidsforhold og arbeidstid, prioriteringer og retningslinjer, etikk ved livets slutt og samtykkekompetanse. I tillegg spørres det om legenes egen helse og trivsel samt faglig oppdatering og bruk av sosiale medier.

Resultatene av spørreskjemaundersøkelsen vil bli publisert i fagfellevurderte nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Enkeltpersoner vil ikke kunne kjenne seg igjen i LEFOs publikasjoner.

Dataene behandles konfidensielt ved at Statistisk sentralbyrå står for den såkalte koblingsnøkkelen – dvs. koblingen mellom navnelister og løpenummer – og dermed også utsending av skjemaer. Legeforskningsinstituttet lagrer de avidentifiserte dataene.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler