Artikkel
Fremtiden er vifteformet.
Tidsskriftet oppmuntrer til bruk av gode illustrasjoner – det øker lesbarheten og formidler informasjon på en effektiv måte (1, 2) . En type figur som har vært lite benyttet er «fan chart». Et slikt diagram består av en tidsserie som viser tidligere observerte data samt en antatt sannsynlighetsdistribusjon for fremtidige hendelser.
I tillegg til å angi et enkelt «mest sannsynlige utfall» i fremtiden viser altså et slikt diagram probabilistisk tilleggsinformasjon. Informasjonen om usikkerheten rundt det mest sannsynlige utfallet gir et bedre grunnlag for å fatte beslutninger.
Uttrykket «fan chart» til å beskrive et slikt diagram ble visstnok først benyttet av Bank of England i 1997. Banken bruker slike diagrammer for å beskrive antatt fremtidig inflasjonsrate (3, 4) . Samme type figur kan også være nyttig innen medisinen, for eksempel for å vise usikkerheten i projeksjoner for forventet levealder (5, 6) .
I engelsk-norsk-ordbøker oversettes det engelske ordet «fan» med vifte (7) . Den mest naturlige norske oversettelsen av «fan chart» er derfor «viftediagram». Navnet passer – diagrammet ser rett og slett ut som en vifte. Et Google-søk tyder på at ordet viftediagram er lite benyttet på norsk. Unntak er én enkelt omtale av en annen type tidsserie (8) , en type familietre som anvendes innen genealogien (9) og tekniske beskrivelser av vifter. Ingen av disse figurene har som hovedmål å vise usikkerheten forbundet med å forutsi fremtidige hendelser.
Bertrand Russell (1872 – 1970) skal ha sagt «Not to be absolutely certain is, I think, one of the essential things in rationality» (10) . Tall presenteres ofte som fakta, men med estimater og prediksjoner kan usikkerhet ikke unngås. Synliggjøring av denne usikkerheten er god kommunikasjon og fortjener økt oppmerksomhet i fremtiden. Viftediagrammet er én mulighet.
Jeg takker Erlend Hem for gode innspill.