K.A. Olsen svarer:

Kai A. Olsen Om forfatteren
Artikkel

Jeg har ikke påstått at apotekansatte er «uærlige snokere som ikke vet å skjøtte jobben sin rett». Mitt poeng er at det er risikofylt å gi 7 000 nye personer adgang til sentrale helseopplysninger. Nå har selvfølgelig apotekansatte taushetsplikt, men vi kan ikke løse personvernproblemer med å gi alle adgang så sant de underskriver en erklæring om taushetsplikt. Skal helseopplysninger virkelig være konfidensielle, må tilgangen begrenses til et minimum av personer.

Vi har allerede eksempler på leger og annet helsepersonell som «snoker» i arkivene. Mange blir tatt av elektroniske overvåningssystemer som plukker ut mistenkelige oppslag, for eksempel fra en lege som ikke er tilknyttet pasienten. Men som jeg har påpekt, vil det kunne være mange feilkilder i kommunikasjonen mellom kunde og apotekansatt. Dette vil medføre at det ikke vil være like lett å oppdage misbruk av tilgang her som andre steder.

Selv ønsker jeg ikke å tilby mine helseopplysninger til nye grupper. Derfor vil jeg velge å bruke låst resept. Den kan, som jeg sier, i sin enkleste form være identifisert med en kode på mobilen. Men de pasienter som ønsker det, må gjerne kunne få en papirresept som i dag, gjerne med kode i tillegg. Istedenfor å se alle resepter vil den apotekansatte kun se den resepten som skal effektueres nå.

Det argumenteres for at det er en fordel at apoteket får se hele listen, slik at farmasøytene lettere kan oppdage uheldige kombinasjoner. Men denne kontrollen kan gjøres bedre av de legene som skriver ut preparatene. Jeg har selvfølgelig ingenting imot at min lege får se hele reseptlisten når han skal skrive ut et preparat. Da ivaretas alle personvernhensyn samtidig som man skulle tro at kontrollen blir bedre. Farmasøytene, som jo ikke kjenner pasienten, vil jo uansett bare kunne identifisere uheldige formelle kombinasjoner, og det kan vi jo la datamaskinen ta seg av.

Anbefalte artikler