Selvfortielsens betydning for kvinners helse

Esperanza Diaz Om forfatteren
Artikkel

Jack, Dana C.

Ali, Alisha

Silencing the self across cultures

Depression and gender in the social world. 535 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GPB 28

ISBN 978-0-19-993202-3

Dette er hovedsakelig en bok for spesielt interesserte i psykisk helse, analysert fra et kjønnsperspektiv. Samtidig kan den siste delen være tankevekkende for alle som har kontakt med kvinnelige pasienter. Boken ble tildelt Ursula Gielen Book Award fra American Psychological Association i 2012.

Forfatterne retter søkelyset mot «selvfortiende teori» som delforklaring på overhyppigheten av depresjon blant kvinner i verden. Selvfortielse betyr å la være å uttale egne tanker og følelser i et viktig forhold, som regel et parforhold. For kvinner er mellommenneskelige forhold avgjørende i selvopplevd velvære, og meningen med å tie er derfor å bevare en tilknytning som er vesentlig for en selv. Prisen er uansett høy, i form av større sjanse for depresjoner. Selvfortielse er likevel ikke bare en personlig strategi spesifikt for hvert forhold, men er kulturelt betinget.

Teorien, sammen med en skala som kan måle grad av selvfortielse («Silencing the Self Scale»), ble presentert i 1991 av Jack Dana, professor i psykologi i Washington og en av de to redaktørene. I møte med pasienter med annen kulturell bakgrunn i Nepal i 2001 begynte hun å lure på om det var forskjeller i hvilken betydning selvfortielse hadde for psykisk helse i ulike kulturer. Denne boken prøver å være et svar på spørsmålet. Fra Finland til Haiti presenterer forfattere fra 13 land forskning relatert til selvfortielse.

Det er tre hoveddeler. Den første delen er en omfattende revisjon av sosiale, biomedisinske og etiske faktorer i forbindelse med depresjon hos kvinner og inkluderer et interessant kapittel om forskning utenfor egen kultur. Den andre delen gir oss et internasjonalt panorama av selvfortielse og dens tilknytning til depresjon. Denne delen inkluderer sammenlikninger mellom native og innvandrerkvinner i samme land og mellom kvinner i forskjellige generasjoner, i tillegg til forskjeller i selvfortielse mellom menn og kvinner. Ifølge forfatterne bruker menn selvfortielse helst for å beholde makten i forholdene, slik at skalaen ikke kan brukes på samme måte for kvinner og menn. Kapitlene her er til dels tunge og repetitive og gjør at boken ikke egner seg for et bredere publikum.

Den siste og mest interessante delen dreier seg om helseeffekter av selvfortielse. Her åpner redaktørene perspektivet for andre sykdommer enn depresjoner og kommer nærmere begreper som «empowerment», narrativ medisin og kognitiv aktivasjonsteori. Forfatterne linker mangel på kommunikasjon i viktige forhold til blant annet høyere hivsmitte, prognose ved kreft, spiseforstyrrelser, hjerte- og karlidelser, premenstruelt syndrom og postpartumdepresjoner. Refleksjonene og behandlingsanbefalingene som vi leser i disse kapitlene, kan gi oss en ny forståelse i møte med kvinnelige pasienter, også i Norge.

Anbefalte artikler