Psykologiske forsvarsmekanismer på en forståelig måte

Reidar Tyssen Om forfatteren

Beresford, Thomas P.

Psychological adaptive mechanisms

Ego defense recognition in practice and research. 319 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 40

ISBN 978-0-19-979449-2

Forfatteren er professor i psykiatri ved University of Colorado. Han har tatt utgangspunkt i forelesninger for medisinstudenter og leger i spesialisering i psykiatri i denne pedagogiske og illustrative boken om psykologiske forsvarsmekanismer. Det var Sigmund Freuds (1856 – 1939) datter Anna Freud (1895 – 1982) som først og best beskrev hvordan egoet bruker forskjellige forsvarsmekanismer som respons på stress – for å unngå angst.

Denne boken bygger først og fremst på psykiateren George Vaillants (f. 1934) inndeling av forsvarsmekanismene i følgende fire domener: primitive, umodne, nevrotiske og modne. Boken er en påminnelse om at også amerikanske psykiatere i sin forståelse og behandling ofte bruker psykodynamisk tenkning.

Et ganske interessant forord gir noe av bakgrunnen, både teoretisk og praktisk. Deretter kommer et kapittel om menneskets tilpasning, fulgt av to viktige kapitler kalt The Clinical Model og The Clinical Method. I det første presenterer forfatteren Vaillants forsvarsmekanismer og en illustrasjon av hvordan stress påvirker egoet, og hvordan dette kan føre til angst. I det andre beskriver forfatteren en trinnvis algoritme i form av et enkelt flytdiagram som viser veien til aktuelle domener av forsvarsmekanismer. Kapittel 4 til 21 omhandler de enkelte forsvarsmekanismene under hvert domene, fra primitive til modne. Boken avsluttes med et kapittel om praktisk og klinisk bruk av denne kunnskapen, f.eks. ved psykiatrisk diagnostikk. Kapitlene som omhandler de enkelte forsvarsmekanismene, er pedagogisk og konsistent oppbygd. Det er eksempler fra klassisk og kjent litteratur (Homer, Shakespeare, Dickens, Dostojevskij etc.), men også eksempler fra dagligliv/familieliv, psykiatriske vignetter og også i hvert kapittel hvordan en «intern» eller turnuslege reagerer med forskjellige forsvarsmekanismer på arbeidsstress. Gjennomgående brukes flytdiagrammet for å «diagnostisere» hvilken type forsvar personene bruker i de enkelte eksemplene.

Boken har også et utviklingspsykologisk perspektiv. Beresford gir eksempler fra barndom og ungdom som viser at flere av de mer primitive og umodne forsvarsmekanismene i tidlige år, er ganske så normale, f.eks. toåringen som nekter for å ha gjort i bleien. Medisinstudenter får nok altfor lite undervisning i normal psykologi, til forskjell fra f.eks. normal anatomi og fysiologi. Hvordan skal man vite hva som er sykelig, hvis man ikke vet hva som er normalt? Denne boken er et bidrag i så måte.

Den nyanserte fremstillingen og de tallrike eksemplene fra litteratur og dagligliv er både en svakhet og en styrke. Det gjør teksten tidkrevende å lese, og vignettene kunne nok med fordel ha vært færre. Men for den litteraturinteresserte leseren med sans for eksempler på dypere psykologisk innsikt hos kjente forfattere og diktere, er boken en liten skattkiste.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler