Mindre hudkreft med mTOR-hemmer

Petter Gjersvik Om forfatteren
Artikkel

Risikoen for å utvikle kutant plateepitelkarsinom etter nyretransplantasjon går kraftig ned ved å endre den immunsuppressive behandlingen, men pasientene får flere bivirkninger.

Illustrasjonsfoto Science Photo Library/NTB scanpix

Organtransplanterte har en betydelig økt risiko for å utvikle hudkreft, særlig plateepitelkarsinom. Dette skyldes redusert immunologisk tumorovervåking eller spesifikke karsinogene egenskaper ved de immunsuppressive legemidlene pasientene må bruke for å hindre avstøting av transplantatet (1).

I en europeisk multisenterstudie ble 129 nyretransplanterte pasienter med stabil nyrefunksjon og minst ett plateepitelkarsinom randomisert til to grupper (2). I den første gruppen (n = 64) skiftet man ut ciklosporin eller takrolimus, begge kalsineurinhemmere, med sirolimus, en mTOR-hemmer med både immunsuppressive og antineoplastiske egenskaper. Den andre gruppen (n = 56) fikk uendret behandling.

I den første gruppen utviklet 14 (22 %) et nytt plateepitelkarsinom innen to år, hvorav seks etter at pasienten pga. bivirkninger måtte vende tilbake til behandling med kalsineurinhemmer (intention to treat; behandlingsintensjon). I den andre gruppen utviklet 22 pasienter (39 %) et nytt plateepitelkarsinom. Dette gir en relativ risiko på 0,56 (95 % KI 0,32 – 0,98). Tiden til det oppsto et nytt plateepitelkarsinom var henholdsvis 15 og sju måneder (p = 0,02). Nesten alle pasientene som brukte sirolimus fikk bivirkninger, hvorav 23 % måtte seponere midlet.

Denne studien bekrefter andre studier som viser at den høye risikoen for hudkreft etter organtransplantasjon kan reduseres ved bruk av mTOR-hemmere. Hvorvidt dette skyldes slike midlers antineoplastiske egenskaper eller mindre karsinogenese, er uklart. Den høye forekomsten av bivirkninger begrenser imidlertid bruken av mTOR-hemmere.

Anbefalte artikler