Forskning for fremtidige vaksineråd

Geir Stene-Larsen Om forfatteren
Artikkel

I Tidsskriftet nr. 15/2012 tar Elling Ulvestad opp en viktig problemstilling som vi også har vært opptatt av – nemlig om man bør fortsette å tilby vaksine til befolkningen når de første fasene av epidemien ser ut til å bli mildere enn fryktet (1). I ettertid er det lett å konkludere med at den danske strategien med bare å vaksinere risikogruppene var like effektiv som den norske, målt i antall dødsfall det første året. Det er imidlertid viktig å huske at en pandemi består av flere bølger og at det endelige resultatet av en vaksinasjon først kan bedømmes når man har gjennomgått alle bølgene. I vårt land hadde vi praktisk talt ingen dødsfall av dette pandemiviruset etter det første året, mens det i land der man vaksinerte få innbyggere, har vært flere titall dødsfall det påfølgende året. Tall fra Skottland, som har den best sammenliknbare statistikken, kan tyde på at det i land med få vaksinerte i de første fasene av pandemien, totalt sett har dødd omtrent dobbelt så mange som i Norge.

Det er også viktig å ha med seg at beslutningene om vaksinasjonsstrategi må gjøres på et tidspunkt hvor vi ikke kjenner det endelige forløpet av pandemien. Ulvestad har rett i at vi ganske raskt konkluderte med at pandemien mest sannsynlig ville bli langt mildere enn det verstefallsscenarioet som pandemiplanen hadde tatt høyde for. Spørsmålet var om vi kunne stole så mye på disse antakelsene at det var riktig å nedskalere vaksinasjonsplanene. Ettertiden har vist at viruset ikke endret karakter underveis, slik det gjorde under spanskesyken. Men var det riktig på det tidspunktet å la være å beskytte befolkningen mot den risikoen når vi hadde muligheten til å tilby vaksine?

Beredskapstiltak vil nesten alltid vise seg å være unødvendig sterke. Det må de være hvis vi skal kunne beskytte oss mot «tusenårsbølgen». Men det kan godt være at vi med den kunnskapen vi nå har om en helt uventet bivirkning av vaksinen, vil vurdere risikobildet annerledes. Derfor vil de spørsmålene Ulvestad tar opp, bli vurdert nøye når vi nå sammen med Helsedirektoratet skal bistå Helse- og omsorgsdepartementet med å revidere landets beredskapsplan mot fremtidige pandemier. De forskningsprosjektene vi nå har satt i gang, har ikke hatt som formål å evaluere beslutningsprosessene i den pandemien som har vært, for det har allerede vært tatt grundig opp i alle de evalueringene som har vært gjennomført. Våre forskningsprosjekter har først og fremst hatt som mål å gi oss den medisinskfaglige kunnskapen vi vil trenge når vi en gang i fremtiden på nytt skal gi helsemyndighetene og befolkningen råd om vaksinasjon mot pandemivirus.

Anbefalte artikler