En sammenlikning av epler og pærer

Tomm Brostrup Müller Om forfatteren
Artikkel

I sin kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 14/2012 presenterer Dag Bratlid noen tanker rundt fordeling av legers arbeidstid i sykehus (1). Med et nokså begrenset utgangspunkt i en analyse av akuttinnleggelser ved Akershus universitetssykehus og observasjoner fra egen avdeling hevder han at det foreligger en skjev fordeling av legearbeidstid i forhold til behovet, som av «kvalitetsmessige og forsvarlighetsmessige hensyn» ikke kan fortsette (1). Ved å sammenlikne bemanning i normal arbeidstid og på vakttid mer enn antyder han at en (hans egen?) sykhusavdeling er «overbemannet» på dagtid. En tabell som viser at det er færre legetimer på kveldstid og i helgene skal underbygge dette.

Det er vanskelig å tro at Bratlid ikke selv ser at han sammenlikner epler og pærer. Antall legetimer ved en avdeling må selvfølgelig relateres til mengden av legearbeid som gjennomføres i det angjeldende tidsrom, det vil si all den planlagte virksomhet (og noe akutt) som foregår på dagtid. Hvis Bratlid er bekymret for at det er for få leger til stede på vakt ved sin avdeling, er det intet hinder i dagens avtaleverk for at man kan øke vaktbemanningen ytterligere, f.eks. to primærvakter til stede, eller innføre lengre tilstedevakt for bakvakt eller andre ordninger. Det er faktisk avdelingsleders ansvar å tilse at vaktordningen er forsvarlig. Bratlids forslag om å oppheve legers status som dagarbeidere og innføre treskifts turnusarbeid på linje med sykepleiere, er i så måte oppsiktsvekkende dårlig. Den reduserte kontinuiteten vil føre til oppstykket observasjon og behandling av de sykeste pasientene, og reduksjonen i arbeidstid vil negativt påvirke den enkelte leges kliniske volum og etter hvert kompetanse. Redusert medisinsk kvalitet kan bli resultatet, som påvist i Sveits etter at kirurgiske assistentleger fikk begrenset sin arbeidstid til 50 timer per uke (2).

Bratlids forslag er irrelevant i forhold til problemet han (tilsynelatende) er opptatt av (bemanning på vakttid), men kan altså negativt påvirke kvaliteten på vår medisinske virksomhet. De eneste som applauderer er vel arbeidsgiver, som slipper å betale overtid og vaktgodtgjørelse frem til kl 21, men det var kanskje det som var poenget?

Anbefalte artikler