Psykiatrisk tilbud påvirker selvmordshyppigheten

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Tilbudet av ytelser i psykiatrien kan påvirke hyppigheten av selvmordsatferd, ifølge en studie fra England og Wales.

Forskerne samlet inn data for mennesker som var døde etter selvmord i perioden 1997 – 2006 og som hadde vært i kontakt med psykiatrien i løpet av det foregående året. Suicidalhyppigheten ved psykiatriske enheter som hadde implementert de fleste anbefalinger om helsetilbud ble sammenliknet med hyppigheten hos enheter som hadde implementert færre (1). Forskerne undersøkte også hyppigheten før og etter implementering. Noen av anbefalingene som ble vurdert var 24-timers krisetilbud, oppfølging ved utskrivning, hjelp til dem med både sinnslidelse og rusmisbruk og om personalet fikk trening i vurdering av suicidalrisiko.

Andelen av anbefalinger som ble implementert steg fra 0,3 per enhet til 7,2 fra 1998 til 2006. Implementeringen var forbundet med lavere suicidalhyppighet i både tverrsnittsanalysen og i før-og-etter-analysen. Et 24-timers krisetilbud var forbundet med størst fall i suicidalhyppighet – fra 11,4 til 9,3 per 10 000 pasientkontakter per år. Rutiner for pasienter med to diagnoser og en multidisiplinær gjennomgang etter et selvmord var også forbundet med lavere hyppighet. I enheter der man ikke hadde implementert anbefalinger, var det kun en liten reduksjon i suicidalhyppigheten.

– Studien er interessant fordi den viser at det gir mening fra samfunnets side aktivt å sette inn tiltak som kan bekjempe selvmord. Det er også interessant at noe av det som tilsynelatende virker best, er fri adgang til et krisetilbud som har åpent 24 timer i døgnet, sier Poul Videbech ved Center for Psykiatrisk Forskning, Aarhus Universitetshospital, Risskov, til Ugeskrift for Læger (2).

Anbefalte artikler