Brevduer neste?

Charlotte Haug Om forfatteren

Det er særlig to ord som dominerer når jeg snakker med kolleger for tiden: telefakser og anonyme postbokser. Telefaks er blitt den eneste «sikre» måten å sende pasientinformasjon på. Den kan ikke sendes med navn eller annet som kan identifisere pasienten, for faksmaskinen står naturligvis på et åpent kontor eller kopirom. Derfor må noen (stort sett en sykepleier) før faksen sendes av gårde ringe og få tak i en annen (vanligvis også høyt utdannet helsepersonell) som kan motta den og påføre riktig navn og fødselsnummer. Ettersom ingen (foreløpig) har fastvakt ved faksmaskinen, tar dette naturlig nok tid.

En annen glup idé for å effektivisere kommunikasjonen mellom nivåene i helsetjenesten er at det ved mange helseforetak nå er opprettet én sentral postboks der all post mottas. Posten skannes og fordeles til rette vedkommende eller avdeling – stort sett med den konsekvens at alt tar lengre tid, ofte feilsendes og i verste fall forsvinner i cyberspace.

Var det noen som snakket om fornuftig bruk av helsepersonell? Om trygg og effektiv kommunikasjon? Om god samhandling?

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Elin Tuveng

Jeg kunne ikke ha vært mer enig og ønsker bare å informere om at det er opprettet en gruppe, en felles aksjon for alle som jobber i helsevesenet, med den hensikt å jobbe sammen for ett bedre dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy.

Gruppen heter "Helsenorge trenger felles dokumentasjonsverktøy, ikke flere reformer!!" Den finnes på Facebook og har etter en snau uke ca. 1700 medlemmer.

Anbefalte artikler