Angivelig = løgnaktig?
Bruken av ordet angivelig ble nylig diskutert i en annen sammenheng: Hvordan omtaler medier anmeldte sedelighetsforbrytelser? Når en anmeldelse foreligger, heter det ofte at det angivelig er begått et overgrep. Med andre ord: «Det er ikke sikkert det er sant», og at man med slik ordbruk stempler anmelderens rapportering som løgnaktig (2).
Angivelig betyr ifølge Bokmålsordboka «påstått, etter sigende» og er dannet av verbet angi = «opplyse om, nevne, tilkjennegi». Hvis jeg sier at «NN var angivelig hindret på grunn av sykdom», så forteller jeg at denne grunnen er angitt av vedkommende. Jeg tar ikke standpunkt til utsagnets sannhetsgehalt, dvs. om han var syk, eller om han bare forega å være syk. Leseren får beskjed om at jeg refererer, jeg innestår ikke for at personen faktisk var syk (2). Men enkelte, inkludert Rådet for legeetikk, mener at jeg dermed sier: «Stol ikke på NN, han var nok ikke syk.»
Kan man unngå slike uønskede konnotasjoner? Når jeg skriver: «NN sier at han er syk», da refererer jeg NNs oppfatning, men jeg innestår ikke for den. Hvis jeg noterer: «NN er angivelig syk» – betyr da det at han sannsynligvis ikke er syk? I rettslige tilfeller gjelder det å uttrykke seg slik at man unngår å konstatere straffeskyld før eventuell tilståelse eller dom foreligger. Så lenge forholdet ikke er bevist, er det grunn til å uttrykke seg forsiktig (2).
Så hva skal man gjøre? I debatten ble det foreslått å erstatte angivelig med det juridiske verbet påstå («den påståtte voldtekten»), men det løser ikke problemet. I allmennspråket betyr påstå («hun påstår at hun er voldtatt») omtrent det samme som «hun sier det, men vi tror henne ikke» (2). Bedre enn ordene angivelig eller hevde er det ikke.