Artikkel
Schrader og medarbeidere bagatelliserer i Tidsskriftet nr. 5/2010 risikoen for kroniske nakkeplager etter trafikkulykker (1) . Ifølge Quebec Task Force-rapporten fra 1995 (2) kan nakkeslangmekanisme føre til skade på en rekke strukturer i nakken. I en svensk rapport med bidrag fra relevante spesialiteter legges det til grunn at nakkeslengskader har organiske årsaker (3) . Slike skader synes ofte ikke på røntgen, CT eller MR. Når Dullerud og medarbeidere ikke oppnår positive funn i sin MR-undersøkelse (4) , avkrefter dette derfor ikke at organiske skader oppstår ved slike ulykker. Med akutte plager etter påkjørsler bakfra tredobles risikoen for kroniske nakkeplager, og risikoen for andre symptomer øker (5) . De fleste skader etter kollisjoner bakfra skjer ved hastighetsendringer på rundt 10 km/t (6) . Krafft fant i 1997 ingen påvist sammenheng mellom størrelsen på hastighetsendringen og omfanget/varigheten av symptomene (7) .
At kroniske plager etter nakkeslengskader er ukjent i land uten erstatningsmuligheter, er ikke dokumentert. Den såkalte Litauen-undersøkelsen er møtt med omfattende kritikk (6, 8, 9) . I en artikkel fra 2002 angir Schrader og medarbeidere hhv. 17 km/t og 34 km/t som grenser for å bli skadet ved kollisjoner bakfra, hhv. forfra/fra siden (10) . The Quebec Task Force minnet imidlertid om at forsøk med frivillige ikke kan overføres til det virkelige liv (2) . I en svensk doktorgrad ble det funnet varige plager ved påkjørsler frontalt der hastigheten var under 10 km/t (11) .
Det danske Retslægerådet har avvist eksakte grenser for skadeevne, og konkludert med skadeevne ved hastighetsendringer helt ned i 5 km/t. (12) .(13) . Flere norske rettsavgjørelser konkluderer med skadeevne ved hastighetsendringer godt under 10 km/t.