En historie om et fosterbarn

Mia Cathrine Myhre Om forfatteren
Artikkel

Wiborg, Liv H.

Og Mamma, Mia?

Historien om et fosterbarn. 159 s. Oslo: Kolofon forlag, 2011. Pris NOK 250

ISBN 978-82-300-0864-5

Boken er beregnet for alle som ønsker et innblikk i hvordan det kan være å bli, og leve som, fosterbarn. Den er også beregnet på barn, og kan leses av barn i 10 – 12 års alder og leses høyt for småskolebarn. Boken vil gi lite ny kunnskap for fagfolk som jobber opp mot barnevernet.

Og Mamma, Mia? er skrevet som en kronologisk historie hvor vi følger Mia fra barnevernet overtar omsorgen for henne til hun adopteres av fosterforeldrene sine. Historien er bygd opp som en skjønnlitterær roman, men med stopp ved overganger i den formelle i saksgangen i barnevernet, og med eksempler på problemer og utfordringer som barn, hvor barnevernet må overta omsorgen, kan møte. Språket er lettfattelig og teksten ganske kort og tilpasset barn, noe som gjør den rask å lese for voksne.

Den skjønnlitterære formen gjør at boken berører følelsesmessig og blir engasjerende, men den er for kortfattet som en roman som skal fortelle om en oppvekst med mange utfordringer. Grunnen er at forfatteren kun beskriver glimt av barnets følelser og opplevelser uten at disse følges over tid. I den forbindelse virker det også litt forvirrende at selv om saken går over flere år, og Mia logisk sett blir eldre, er det ingen merkbar aldersmessig utvikling hos hovedpersonen i fortellingen.

Det at boken ikke er skrevet som en fullstendig roman gjør at det er mest aktuelt å lese den dersom man har en grunn til å ville bli mer kjent med barnevernet og barnevernsbarn. Boken kan egne seg godt dersom noen i slekten eller omgangskretsen skal bli eller er fosterforeldre, eller dersom man på annen måte blir kjent med noen som er fosterbarn. Det kan være lett for barn å bli opphengt i Mias historie, noe som kan gjøre det vanskelig å se det generelle i denne historien dersom de har en annen virkelig historie å forholde seg til. Jeg kan likevel anbefale boken i slike situasjoner. Den kan gi et fint utgangspunkt for samtaler også om den virkelige situasjonen.

Saksgangen beskrives riktig, og de følelsene og reaksjonene som beskrives hos barnet, er kjente og realistiske, men ingen av delene berøres grundig nok til at boken kan betraktes som lærebok.

Anbefalte artikler