()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Ved hjelp av mammografi oppdages mange små svulster som enten ikke vokser eller går over av seg selv. Dette kalles overdiagnostikk. I disse tilfellene blir kvinnene unødvendig behandlet for brystkreft.

    I 2004 skrev vi at mammografiscreening ville medføre at 770 friske kvinner årlig ville bli overdiagnostisert. Kreftregisteret kritiserte oss den gang for at vi hadde kun fem års oppfølgingstid og ikke justerte for hormonbruk. Etter 14 år med screening viser våre nye analyser at 800 kvinner ble overdiagnostisert (1). En systematisk kunnskapsoversikt i BMJ (2) og en ny artikkel i Annals of Internal Medicine (3) (begge med norske data) støtter våre funn: Det er massiv overdiagnostikk i Norge.

    I vår nye artikkel er det imidlertid mye lengre oppfølgingstid enn i disse artiklene. Den inkluderer en periode hvor hormonbruken sank med 80 % – uten noen reduksjon i brystkreftforekomsten. Hormonbruk kan umulig ha noen vesentlig betydning for økningen i brystkreftforekomst.

    Tretli & Ursin skriver at det er en underliggende økning i brystkreftinsidens frem til screeningstart. Deres referanse viser at brystkreftforekomsten er konstant i perioden 1975 – 2009 i aldersgruppene der det er lite screening og få kvinner bruker hormoner (30 – 44 år og 70 – 84 år) (4). I aldersgruppen 45 – 69 år finner all økning sted i årene 1990 – 2002. Referansen dokumenterer ikke deres påstand.

    Videre hevder de at vi ikke skriver hvor tallene kommer fra. Vi skiver at kreftdata kommer fra Kreftregisteret (første avsnitt i metodedelen og etter diskusjonen) og at dataene om hormonsalg kommer fra vår referanse nummer 15. Det er vanlig vitenskapelig praksis å referere til artikler som er under publisering.

    Hoffs regnestykke er galt fordi svært mange tilfeller av duktalt carcinoma in situ (DCIS) blir diagnostisert utenfor screeningprogrammet og fordi saktevoksende svulster med lymfeknutespredning er eksempler på overdiagnostikk hvis pasienten dør av andre årsaker før svulsten blir klinisk.

    Alle tilfeller av duktalt carcinoma in situ som går over av seg selv, er overdiagnostikk per definisjon. Dessuten: Fjerner man ett duktalt carcinoma in situ som ville blitt til kreft, er det også overdiagnostikk – fordi man da skulle observert ett brystkrefttilfelle mindre senere, og forventet antall brystkrefttilfeller i analysene skal justeres.

    Weedon-Fekjær og medarbeidere (5) har hevdet at halvparten av økningen i brystkreftforekomst skyldes bruk av hormoner og halvparten mammografiscreening. I den ledsagende lederartikkel (6) blir forfatternes bruk av statistisk metode vitenskapelig underkjent. Det blir også understreket at det ut fra dataene ikke er grunnlag for å trekke den konklusjon de gjør.

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media