Kirurgihistorie – en fremtidsrettet reiseskildring

Jon Arne Søreide Om forfatteren
Artikkel

Tilney, Nicholas L.

Invasion of the body

Revolutions in surgery. 358 s, ill. Cambridge, MA: Harvard University Press, 2011. Pris USD 30

ISBN 978-0-674-06228-3

Forfatteren var inntil nylig transplantasjonskirurg ved Brigham and Women’s Hospital og professor ved Harvard Medical School i Boston. Han er nå åpenbart en aktiv og skriveglad pensjonist – en historieforteller av rang. Denne boken er stinn av fakta om faglige milepæler og vitenskapelige gjennombrudd. Selv om prestisjeområder som åpen hjertekirurgi og organtransplantasjon får stor plass, trekker han inn en rekke nyvinninger innen andre kirurgiske områder, og også innen anestesi, utvikling av antibiotika, perioperativ overvåkning og bildediagnostikk.

Forfatteren formidler fakta og viser til referanser på en ryddig måte. I tillegg krydrer han kirurgihistorien, gjerne preget av tørre årstall og triumfer, med levende historier fra virkeligheten. Han reflekterer rundt enkeltpasienters sykdom og skjebne, slik de til enhver tid ble håndtert gjennom denne tidsperioden. Dette er fascinerende skildringer om utviklingen innen moderne medisin generelt, og om kirurgien spesielt – på liv og død. Språket er mer variert og rikholdig enn man ofte møter i amerikanske tekster.

Forfatterens vindu til verden er åpent, ikke minst mot Europa. Han anerkjenner og trekker frem de europeiske kirurgipionerene, spesielt fra England, Tyskland og Frankrike. Sitt eget toårige opphold i Europa som ung kirurg har åpenbart gitt ham en utvidet horisont, noe han også formidler i teksten.

Gjennom 12 kapitler følger vi utviklingen de siste 100 årene med store endringer i organisering, utdanning og utøvelse av kirurgifaget. Dagens høyt profilerte utdanningssykehus som Johns Hopkins, Mayo Clinic og Brigham and Women’s Hospital så dagens lys for vel 100 års siden, og det samme gjorde etableringen av American College of Surgeons. I et eget kapittel, Making a Surgeon, Then and Now, kommer det tydelig frem at forfatteren er opptatt av både utdannelsen og dannelsen av kirurger: Å utdanne en selvstendig, velfungerende kirurg tar minst 15 år etter medisinstudiet – de fem første årene lærer man å operere, de neste fem årene lærer man når man skal operere, og de siste fem årene lærer man når man ikke skal operere. Han er sikkert ikke den eneste som har tenkt i de baner. Når han i avslutningskapitlet drøfter de mange uløste utfordringene, understreker han at dette er en bok som innbyr til refleksjon, og som samtidig gir inspirasjon.

Det er gode referanser til hvert kapittel, og et godt stikkordregister til slutt gir boken verdi også som referanse. Innbindingen og papiret er solid.

Forfatterens engasjement og lidenskap for sitt fag og sine pasienter, men også for sine utdanningskandidater og studenter, er tydelig. Han forteller og formidler til alle som vil høre og lære, og det bør være mange også utenfor de kirurgiske fagområdene. På den måten kan flere unngå å møte fremtidens faglige utfordringer helt historieløse.

Anbefalte artikler