Hvor stabilt er tenåringers evnenivå?

Haakon B. Benestad Om forfatteren
Artikkel

En studie der tenåringer ble IQ-testet og MR-undersøkt med fire års mellomrom tyder på at hjernen er mer plastisk enn hittil antatt.

Testes en person over tid, kan forskjellige resultater skyldes målefeil. Men målefeil blir mindre sannsynlig hvis variasjoner i IQ-skår samvarierer med endringer i hjernebarken, målt med strukturell og funksjonell MR. Spesielt plausible vil funnene være hvis endringene ses i barkområder der funksjon kan knyttes til typen IQ-test som benyttes: En person kunne for eksempel i løpet av noen år skåre bedre på en verbal IQ-test enn tidligere, og samtidig kunne det måles økt cortextetthet i venstre presentrale gyrus. Eller vedkommende skåret dårligere i en ikke-verbal test, og cortextettheten i fremre cerebellum var samtidig blitt redusert. Slike resultater ville tyde på at hjerneutviklingen i tiden mellom de to målingene var mer plastisk enn man hittil har trodd. Funn som støtter disse betraktningene foreligger nå i en studie der 33 ungdommer med stor evnemessig spredning ble IQ-testet og MR-undersøkt da de var rundt 14 og 18 år gamle (1).

– Dette er overraskende resultater, men analysene er basert på data fra få personer, sier Kristine Walhovd, professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. – Studien er derfor ikke spesielt godt egnet til å si noe om hvor stabilt generelt evnenivå er. Det er svært interessant at forskerne fant samvariasjon med endringer i hjernen i tenårene.

Betydningen av disse funnene vil avhenge av om de kan repliseres i et større utvalg personer. Det pågår for tiden flere store studier der barn og unge følges over tid med MR-skanning og kognitive tester, og som er velegnet til å belyse spørsmål om hjernens plastisitet. Vi kan altså regne med å få mer kunnskap om dette i nær fremtid, sier Walhovd.

Anbefalte artikler