()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Det er ikke bare i dag det kan være vanskelig å skaffe seg tak over hodet. I «de harde trettiåra» var bolignøden stor, og mange måtte ta til takke med krypinn «som på grunn av elde, mangelfullt vedlikehold, soppangrep m. m. er uskikket til å huse mennesker. Det er boliger som er fuktige, mørke, trekkfulle, vanskelig å gjøre rene, uten vann og kloakk o. s. v.». I Tidsskriftet nr. 20/1936 drøfter Axel Strøm helserådets adgang til å «forby («kondemnere») boliger som det finner mislige...», selv om han modererer seg ved å hevde: «Det er neppe tvil om at boligenes innflydelse på helsen har vært adskillig overdrevet så vel av publikum som læger. Eller, for å si det mere forsiktig, vår viden på dette område er ennu så mangelfull, at man bør være meget varsom med å uttale sig om boligforholdenes innvirkning på sundheten. De senere års erfaringer synes å tyde på at sammenlignet med andre hygieniske faktorer som f. eks. ernæringen spiller boligforholdene en mindre rolle.» Ut fra avsnittet under å dømme kan det i hvert fall ikke være tvil om at folk hadde liten plass (Tidsskr Nor Lægeforen 1936; 56: 1125 – 37).

    Fra Oslo helseråds avdeling for bolighygiene. Om «kondemnerte» boliger.

    Fra Oslo helseråds avdeling for bolighygiene. Om «kondemnerte» boliger.

    Av Axel Strøm, Oslo.

    Efter den internasjonale boligstatikks mål for overbefolkning (mere enn 2 personer pr. rum, kjøkken iberegnet) var 17 leiligheter = 11 pct. overbefolket. Efter Oslo sundhetsvedtekters mål (minst 10 m.³ pr. individ over 10 år og minst 5 m.³ pr. individ under 10 år i leilighetens våningsrum) var 32 av leilighetene = 21 pct. overbefolket i utilladelig grad. Den verste overbefolkning fantes i en rønne i Lakkegaten hvor der i et elendig rum på 15 m.² (33 m.³) bodde 7 voksne personer av begge kjønn. Fig. 3 viser et riss av rummet med soveplassene inntegnet.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media