Sammenheng mellom kronisk stress og Alzheimers sykdom?

Haakon B. Benestad Om forfatteren
Artikkel

Økte nivåer av kortikotropinfrigjørende faktor i hjernen kan forverre forløpet av Alzheimers sykdom, antydes det i studier med transgene mus.

Alzheimers sykdom karakteriseres av bl.a. nedslag av β-amyloidpeptid (Aβ) i amyloide plakk og hyperfosforylert tauprotein i nevrofibrillære floker i hjernen. Det er laget transgene musemodeller av sykdommen, der muterte humangener er introdusert i musegenomet, f.eks. genet for mutert Aβ-forløperprotein eller tau.

Ved Alzheimers sykdom er det overaktivitet i hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen. Det samme ble funnet i begge musemodellene – akutt stress økte kortikosteroidsekresjonen mye mer enn hos kontrollmusene (1). I en modell for kronisk stress, der musene ble holdt isolert fra andre mus og dessuten hadde hemmet bevegelse i en måned, økte de histologiske tegn på Alzheimers sykdom i musehjernen, og rom- og frykthukommelsen var svekket. Stressvirkningene lot seg ikke reprodusere av kronisk kortikosteroidmedisinering. Men hemming av en reseptor for kortikotropinfrigjørende faktor motvirket akselerasjonen av demensforandringene hos musene. En tredje transgen musestamme, som hadde overproduksjon av kortikotropinfrigjørende faktor, hadde også økt hyperfosforylert tau.

– Disse musemodellfunnene kan vise vei mot nye behandlingsprinsipper, sier professor Tormod Fladby ved Akershus universitetssykehus. – Økt taufosforylering kan gi redusert effektivitet av rask aksonal transport, akkumulasjon av Aβ-forløperprotein i endoplasmatisk retikulum og økt forekomst av skadelige Aβ-metabolitter – med endret transkripsjon til følge. Denne typen funn relaterer dermed til sentrale patologiske komponenter i utviklingen av Alzheimers sykdom og til potensielt påvirkbare stressrelaterte faktorer. Men mye arbeid gjenstår, bl.a. grundigere dokumentasjon av relevans for human sykdomsutvikling, sier Fladby.

Anbefalte artikler