Et spørsmål om holdning
For å styrke norsk fagspråk trengs en positiv holdning hos dem som bruker det. Det finnes selvsagt arenaer der det er naturlig for norske medisinere å benytte engelsk, f.eks. ved publisering internasjonalt. Dessuten er det nødvendig å møte behovet for internasjonalisering. Her er det ikke enten – eller, men både – og. Tidsskriftet begynte allerede i 1945 å publisere engelske sammendrag av de vitenskapelige artiklene. Tospråklighet på akademisk nivå må imidlertid ikke svekke norsk fagspråk (6), faren for domenetap er stor.
Vi vet av erfaring at hvis den engelske terminologien får feste seg, er det langt vanskeligere å få innpass for fornorskede termer. Norske ord og uttrykk må inn på et tidlig stadium i omtalen av ny medisinsk viten. Mange engelske uttrykk slår imidlertid rot i norsk, f.eks. screening.
I Tidsskriftet legges det ned arbeid på dette området, og vi trenger gode medspillere, spesielt blant legene. Vi har kontakt med kolleger i de andre nordiske medisinske tidsskriftene. I ordboks-, læreboks- og leksikonsammenheng gjøres det mye, og Tidsskriftet blir ofte konsultert. Språkrådet understreker sterkt betydningen av et nasjonalt fagspråk (7, 8).
Ved Tidsskriftets 125-årsjubileum er det kanskje lov å ønske seg noe. Et offentlig organ med fagspråklig ekspertise ville være velkomment.