En upraktisk håndbok

Andreas Austgulen Westin Om forfatteren
Artikkel

Richards, Duncan

Aronson, Jeffrey

Reynolds, John

Oxford handbook of practical drug therapy

2. utg. 795 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2011. Pris GBP 28

ISBN 978-0-19-956285-5

Denne håndboken i lommeformat er en av mange i serien Oxford handbook of …. Den er myntet på medisinstudenter, leger i spesialisering, allmennpraktikere, farmasøyter og sykepleiere.

Boken er inndelt i 15 terapikapitler, f.eks. Nevrologiske sykdommer, hvert av disse med mange små underkapitler om de ulike anvendte legemidlene, på gruppenivå og enkeltvis. Her finnes nøkkelinformasjon om bl.a. indikasjoner, interaksjoner og bivirkninger, og en enkel figur viser legemidlenes virkningsmekanisme. Nytt i andre utgave er spredte tekstrammer med såkalte «teaching points», noe som er ment å øke leserens kunnskap om farmakologiske prinsipper.

Når all medikamentell behandling skal skjæres ned til å passe i frakkelommen, blir alt nødvendigvis veldig kortfattet. Noen steder har man vært i overkant hard med kniven, f.eks. er ikke antidepressivet mirtazapin nevnt, andre steder generaliserer man så kraftig at resultatet blir usant, f.eks. hevder man at samtlige selektive serotoninreopptakshemmere primært metaboliseres av CYP2D6.

Figurene blir også en salderingspost. For en rekke nevro- og psykofarmaka har man kun funnet plass til å tegne en liten hjerne. Når man generaliserer så brutalt, ender man til slutt med ikke å si noe som helst. En figur som viser at selektive serotoninreopptakshemmere virker på hjernen, kan man etter min mening like gjerne utelate.

Et annet problem er av mer generell karakter: Kan man i det hele tatt bruke en britisk forskrivningshåndbok som kart i et norsk terreng? De to landene har ulikt repertoar av markedsførte legemidler (f.eks. benzodiazepiner), ulike terapianbefalinger (f.eks. ved infeksjoner), og ulike forskrivningsregler.

Denne boken er sikkert utmerket for britiske leger, men jeg kan egentlig ikke se at den fortjener noen plass i norske frakkelommer, bokhyller eller lesesaler. Norsk legemiddelhåndbok og Felleskatalogen – begge lett tilgjengelige på norsk og på nett – dekker det meste denne boken tilbyr, og gir i tillegg praktisk nyttig informasjon om f.eks. tablettstyrker, priser og refusjonskoder. Trenger man mer dyptgående legemiddelinformasjon, er mange gode nettsider, som www.interaksjoner.no, UpToDate, Helsebiblioteket, regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) og Norsk elektronisk legehåndbok (NEL), bare noen få tastetrykk unna, også for en travel kliniker. Denne boken tilfredsstiller et behov vi ikke har.

Anbefalte artikler