Influensa, krimfarang og A(H1N1)pdm09

Erlend Hem Om forfatteren

Da influensaepidemien brøt ut i 2009, ble det strid om mange ting – også hva sykdommen skulle kalles. Mexicoinfluensa, nyinfluensa, influensa A(H1N1) og flere andre ble foreslått, men betegnelsen svineinfluensa holdt stand og ble kåret til årets ord.

Informasjonsmateriell fra helsemyndighetene i forbindelse med svineinfluensaen i 2009. Foto Christian Thomassen/SCANPIX

Influensa har sitt navn fra Italia. Der staves det med z. Det kommer av det senlatinske influentia, som betyr innflytelse, påvirkning. Til grunn for dette ligger det latinske utsagnsordet influere, som på latin har den konkrete betydning «flyte inn, strømme inn». Denne bruken av ordet henger sammen med at middelalderens astrologer tenkte seg at det var en væske som fløt ned fra stjernene og de andre himmellegemene til jorden og der påvirket menneskene og verdens gang (1).

Krimfarang og omgangssnue

I betydningen «smitte, infeksjon» har influensa vært kjent i Italia siden begynnelsen av 1500-tallet, men det var først en epidemi med utgangspunkt der i landet i 1743 som gjorde ordet aktuelt (2, 3). Tysk og engelsk overtok den italienske form influenza. Det gjorde også dansk og norsk. Til våre språk kom det på begynnelsen av 1800-tallet, men ble først utbredt på 1900-tallet (1). Med rettskrivningsreformen i 1907 begynte vi å skrive influensa med s på norsk (4), men det tok flere år før denne skrivemåten fikk fullt gjennomslag (5). Danskene holder fortsatt på z-en.

Influensa er altså et lånord i norsk. Det er vanlig at slike blir tilpasset språket de blir lånt inn i. Det har også skjedd med dette ordet. I Norsk Ordbok finner vi mange varianter: Fra Klæbu (Sør-Trøndelag) finner vi innflæns, fra Valdres innfluense og innfruense, fra Modum (Buskerud) innfelennsa og fra Stor-Elvdal (Østerdalen) florensa. Fra Vestlandet finner vi flunse og flonse (6).

Den iherdige språkreformatoren Knud Knudsen (1812 – 95) ville erstatte fremmedordet influensa med noe som var mer norsk. Han foreslo både krimfarang, omgangssnue, forkjølelsesfeber og grippe (7), men ingen av disse har slått gjennom. Særlig krimfarang synes jeg er morsomt. Det er oppbygd av krim = snue, forkjølelse og farang = omgangssyke, liten epidemi, altså en forkjølelsesepidemi. Dette er i samsvar med den vanlige folkelige bruken av ordet influensa, som en kraftig forkjølelse (8).

Viktig strid om ord

Influensa er ikke én, men tre sykdommer: sesonginfluensa, pandemisk influensa og fugleinfluensa (9). Da svineinfluensaen slo til i 2009, ble det strid – også om begrepene (10, 11). Var det en pandemi eller ikke? Og hva skulle sykdommen hete?

Noen av influensaepidemiene har fått egne navn: russersyken (1889), spanskesyken (1918), asiasyken (1957), hongkongsyken (1968) og russerinfluensaen (1977). Ordet svineinfluensa var nærmest ukjent i offentligheten frem til slutten av april 2009. Da tok det av. I løpet av resten av året ble ordet brukt i norske aviser mer enn 8 500 ganger, og ved årets slutt ble det kåret til årets ord (12). Men verdens svinebønder reiste bust, og Israels visehelseminister Yakov Litzman valgte av religiøse grunner å bruke betegnelsen mexicoinfluensa (13). Selv om mexicoinfluensa kunne passe godt med tidligere navnsetting på influensaepidemier, var det ingen optimal løsning, både pga. stigmatiseringen og at det slett ikke var sikkert at viruset stammet fra Mexico (14). Noen foreslo nyinfluensa (13, 15), mens helsemyndighetene brukte «influensa A(H1N1)» og «pandemisk influensa», og ble kritisert for dette (16). En norsk forsker foreslo at vi burde gjøre som meteorologene, som har en navneliste for tropiske sykloner. Da vet man allerede på forhånd hva den neste vil hete (17).

Og så? I oktober 2011 kom WHOs konklusjon. De har besluttet at det offisielle navnet skal være A(H1N1)pdm09 (18). Siste ord er neppe sagt.

1

Jacobsen HG, Jensen H, Jørgensen PS. Politikens ord med historie. København: Politikens forlag, 1994: 106 – 7.

2

Creighton C. A history of epidemics in Britain. 2. utg. London: Cass, 1965: 304 – 5, 349 – 51.

3

Influenza. Oxford English Dictionary. http://oed.com/viewdictionaryentry/Entry/95531 (7.12.2011).

4

Aars J, Hofgaard SW. Norske retskrivnings-regler: med alfabetiske ordlister. Godkjendte av Kirkedepartementet ved skrivelse av 25de juni 1907. Kristiania: Fabritius, 1907: 28, 66.

5

Skajaa K. Om influenza og influenzapneumoni: en patologisk-anatomisk og bakteriologisk undersøkelse. Bergen: Grieg, 1921.

6

Influensa. Språkrådet 3.8.2009. www.sprakrad.no/Aktuelt-ord/Influensa/ (10.12.2011).

7

Knudsen K. Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning. Kristiania: Cammermeyer, 1881: 280, 349.

9

Aavitsland P. Influensa – ikke én, men tre sykdommer. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2915.

10

Haug C. Panikkpandemi? Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 979.

11

Watson R. MEPs criticise WHO over H1N1 pandemic advice. BMJ 2011; 342: d652. www.bmj.com/content/342/bmj.d652 (10.12.2011).

12

Årets ord: svineinfluensa. Språkrådet. www.sprakradet.no/nb-NO/Aktuelt-ord/Arets-ord-svineinfluensa-/ (10.12.2011).

13

Hauglid E. Tatt på ordet. Dagens Næringsliv 5.5.2009: 58.

14

Enserink M. Swine flue outbreak. Swine flu names evolving faster than swine flu itself. Science 2009; 324: 871. www.sciencemag.org/content/324/5929/871.full (10.12.2011).

15

Svineinfluensaen får nytt navn. Dagbladet 29.4.2009. www.dagbladet.no/2009/04/29/nyheter/svineinfluensa/utenriks/helse/who/5985120/ (10.12.2011).

16

Skramstad P-E. Valg av ord. Klarspråk 11.1.2010. http://prat.difi.no/2010/01/valg-av-ord/ (10.12.2011).

17

Rognes T. Naming the flu like a storm. http://www.sciencemag.org/content/324/5929/871.full/reply#sci_el_12312 (10.12.2011).

18

Standardization of terminology of the pandemic A(H1N1) 2009 virus. Wkly Epidemiol Rec 2011; 86: 480. www.who.int/wer/2011/wer8643.pdf (10.12.2011).

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler