Interessekonflikter og kliniske retningslinjer

Trine B. Haugen Om forfatteren
Artikkel

Mange av dem som utarbeider kliniske retningslinjer har interessekonflikter og unnlater å rapportere om dem.

Interessekonflikter, særlig økonomiske, er problematiske, både ved studier og ved utarbeiding av retningslinjer for klinisk praksis. Nå har amerikanske forskere kartlagt økonomiske interessekonflikter blant medlemmer av paneler som utarbeider retningslinjer for screening og behandling av hyperlipidemi og diabetes (1).

Retningslinjer publisert av nasjonale organisasjoner i USA og Canada mellom 2000 – 10 ble gjennomgått. Fem av de 14 relevante sett med retningslinjer som ble funnet, inneholdt ingen opplysninger om interessekonflikter for panelmedlemmene. 150 av til sammen 288 panelmedlemmer hadde interessekonflikter, hvorav 138 hadde opplyst om dem, mens 12 ikke hadde opplyst om dem. Av 73 medlemmer som hadde oppgitt at de ikke hadde interessekonflikter, ble slike likevel påvist hos åtte. Halvparten av panellederne hadde økonomiske interessekonflikter.

– Vi har sett det samme problemet i Norge, sier Ole Frithjof Norheim, som er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen. I Helsedirektoratets retningslinjer for primærforbygging av hjerte- og karsykdommer, oppga åtte av faggruppens ti medlemmer mulige interessekonflikter. Det betyr ikke at alle var reelle, men at det kunne oppfattes slik. Selv var jeg overrasket over at så mange hadde mulige bindinger til industrien, sier Norheim, som var leder for faggruppen.

– Vi valgte å gjøre åpent rede for mulige interessekonflikter og gjorde dem kjent for Helsedirektoratets ledelse på forhånd. Åpenhet og transparens er et minimum for å redusere tap av legitimitet, sier Norheim.

Anbefalte artikler